Nødnett- Beredskapens akilleshæl?

Abstract

Hvordan er nødnettet dimensjonert i forhold til dagens utfordringer? Det var knyttet store forventninger til Nødnett da det ble ferdigstilt i 2015. Politiske debatter om høye kostnader hadde gjennom store deler av planleggingsprosessen skapt høye forventninger til sluttproduktet. Men allerede under ekstremværet Tor i januar 2016 ble flere basestasjoner slått ut og Nødnett lå nede i lengre tid. Videre har det versert store overskrifter i media etter hvert som uvær har herjet og Nødnett ikke har levert etter forventningene. Men hvem sine forventninger? Nødnett ble bygget til den tid, kost og kvalitet som ble bestilt av stortinget i 2011. Hovedmålet med Nødnett var at brukere skulle kunne kommunisere på tvers av etater for å danne en effektiv og robust beredskap. Rammebetingelsene for utbyggingen var å benytte eksisterende infrastruktur, en inngikk derfor et samarbeid med kommersielle teleaktører. Selv om Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid ble ikke de samme kravene stilt til de kommersielle teleaktørene. Basestasjoner og transmisjonsnett befinner seg enkelte steder på utsatte plasser både for vær, vind og snø og er slik særlig sårbare. Behov for økt reservestrøm meldte seg tidlig og Nødnett har siden oppstart hatt en betydelig økning i reservestrøm. En er likevel aldri sterkere enn sitt svakeste ledd, og så lenge ikke de samme kravene stilles til de kommersielle aktørene vil det oppstå sårbare punkt. Når DSB fikk jobben med å utvikle Nødnett var dette kjente forutsetninger, altså en akseptert risiko. Det vil aldri være mulig å levere Nødnett med 100 % oppetid. Men politikere, brukere og befolkningen ellers har fulgt utviklingen av Nødnett tett i media og har gjerne dannet seg forventninger basert på dagens teknologi. Det skaper derfor store reaksjoner når Nødnett går ned, selv om dette er en kjent risiko som blant annet har fremkommet i analyser. DSB har gjort masse informasjon om Nødnett tilgjengelig via Nødnetts egen nettside nodnett.no. Selv om det ligger mye god informasjon på nettsiden, var likevel mye ukjent for våre informanter. Det er viktig at brukerne kjenner til riskene ved Nødnett og basert på dem har utviklet ROS-analyser for å kunne yte nødvendig beredskap. Konklusjonen i oppgaven er at DSB har utviklet Nødnett innenfor de rammene som var satt, men at begrensningene nok ikke har vært godt nok kjent blant media, politikere, brukere og befolkningen generelt. Dette skaper igjen forventninger som naturlig nok ikke blir innfridd som igjen skaper misnøye. Likevel har Nødnett levert på hovedmålet sitt om å bli en effektiv kommunikasjonskanal på tvers av brukergrupper og «ingen» vil tilbake til slik det var.