Kan tiltak introduseres i programmerbare sikkerhetssystemer for å redusere antall ikke verifiserbare deteksjoner og utilsiktede aksjoner på norsk sokkel?

Abstract

Årlig forekommer det brann- og gassdeteksjoner som ikke kan verifiseres som branntilløp eller gassutslipp. Disse klassifiseres i Petroleumstilsynets database over fare- og ulykkessituasjoner (DFU) med kode 22C – Feil-alarm. Dette er hendelser som ikke har latt seg verifisere som reelle i etterkant. Tilgang til databasen med tilhørende innhold danner grunnlaget for denne oppgaven. En systematisk gjennomgang av datagrunnlaget har vært utført med tanke om å presentere informasjon som kan gi utvidet læring og innsikt i årsaksforhold samt potensielle tiltak som kan implementeres i programmerbare sikkerhetssystem for å redusere omfanget av disse rapporteringene.

Innholdet i databasen er først og fremst skrevet med tanke på varsling og det er ingen føringer på hva "friteksten" i varslingsskjema som benyttes skal inneholde. Dette gjør det vanskelig å sette sammen til informasjon og se klare sammenhenger. Hovedkonklusjonene som trekkes fra datagrunnlaget er at det potensielt er en stigende rapporteringstrend de siste årene og at innholdet som rapporteres bærer preg av utilstrekkelig situasjonsforståelse av hva som er den faktiske årsaken på et tidlig stadium. De største bidragene til databasen kommer fra ikke verifiserbare deteksjoner og utilsiktet aktivering av slukkesystem. Forfatter har derfor gjort et valg om å fokusere på de systemene som opptrer hyppigst i databasen.

Hypotesene som oppgaven har forfulgt videre er:

1) Et system med en definert funksjon, typisk slukkesystem, vil kunne ha signaturkurver av "unik" karakter som kan anvendes til å gjenkjenne reelle tilstander.

Basert på innhenting av måleverdier og trendkurver fra systemer i drift viser disse kurvene unike signaturer som kan benyttes for å verifisere reelle tilstander og dermed filtrere ut potensielle feiltilstander.

2) Pålitelig brann- og gassdeteksjon kan ikke basere seg på enkeltinstrumenter.

Et tenkt nettverkskonsept bestående av detektorer som holdes adskilt fra det programmerbare sikkerhetssystemet med kontinuerlig tilgang til data fra historiestasjoner vil kunne gi en utvidet situasjonsforståelse.

Begge tiltakene baserer seg på gjenkjenning av reelle tilstander gjennom presentasjon av lett tilgjengelig informasjon. Der hvor dette er oppnåelig, vil også system og instrumenter med avvik kunne fanges opp. Ulike problemstillinger vil kreve ulike tilnærminger hvor verktøyene som benyttes tilpasses oppgavene de er tiltenkt.

Basert på hypotese 1) er det skrevet en egen artikkel som er ment å kunne tilføre næringen utvidet læring og situasjonsforståelse. Artikkelen er plassert under vedlegg og kommer i tillegg til selve rapporten.