”ÆRE VÆRE MINE DØTRE” Hvordan kan et hjelpeapparat håndtere kollektivistiske strukturer knyttet til utsatte for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse?

Abstract

Bakgrunn og formål: Æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alle praksiser som i verste fall kan ende opp i et æresdrap. For å kunne forhindre og forebygge slik praksis er det nødvendig at hjelpeapparatet innehar den rette kunnskapen og avdekkingskompetansen. Med Regjeringens handlingsplan: Retten til å bestemme over eget liv: handlingsplan (2017-2020) har regjeringen kommet med 28 tiltak for å forbedre hjelpeapparatet. I denne oppgaven undersøkes det hvordan et hjelpeapparat håndterer kollektivistiske strukturer knyttet til utsatte for negativ kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og da særlig hvilke faktorer som virker inn i håndteringen, hvilke kriterier som legges til grunn for tiltak og hvilke drivkrefter som ligger bak æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Teori: For å belyse problemstillingen, har ulike teorier innenfor følgende emner gjort det mulig å vurdere hvordan kunnskap, erfaring og kompetanse henger sammen med forebygging, avdekking og samhandling: risiko, sikkerhetsstyring, forsvar i dybden, aktive feil og latente forhold, det sosio-tekniske system, individuelle friheter/migrasjonsmodellen, beslutningsprosessen og håndtering av informasjon. Metode: Denne oppgaven har en kvalitativ forskningsmetode som basis, og en abduktiv forskningsstrategi. Jeg har intervjuet 15 informanter fra ulike deler av hjelpeapparatet og dataene fra disse intervjuene er brukt for å svare på problemstillingen. Intervjuobjektene representerer et vidt spekter av hjelpeapparater og har nøkkelroller som sentrale kontaktpunkter i møte med utsatte for æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Resultat og konklusjon: Målet med denne oppgaven er å se på hvordan man kan unngå uønskete hendelser ved å se på hvordan kunnskap, erfaring og kompetanse henger sammen med forebygging, avdekking og samhandling. Det har vært viktig å undersøke deres synspunkter og erfaringer i forhold til møte med denne sårbare gruppen. I dette arbeidet har det også kommet frem at sårbare mennesker med fysisk psykiske funksjonsnedsettelser trenger et bedre vern og et bredt støtteapparat for å ikke bli utnyttet til tvangsgiftemål eller andre uønskede hendelser. Oppgaven viser at kunnskap er viktig for fenomenforståelsen og for avdekkingskompetansen ved kontaktpunkter mellom sårbare mennesker og hjelpeapparatet. Samhandling mellom aktørene gjør at systemet klarer å møte utfordringer ved å hjelpe de personene som er ekstra utsatt og sårbare. Mine undersøkelser tilsier at Regjeringens handlingsplan og det økte fokuset æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting har fått i hjelpeapparatet har ført til en betydelig forbedring i hjelpeapparatets evne til å håndtere de kollektivistiske strukturene knyttet til de utsatte gruppene. Samtidig viser mine undersøkelser også at hjelpeapparatets erfaring er en sentral faktor i hjelpeapparatets evne til tiltak. Samordning og kunnskapsdeling mellom aktørene i hjelpeapparatet som har den relevante erfaringen er derfor sentralt. Etter min vurderinger viser også Prosjekt November ved Stovner politistasjon god håndtering av et krevende problemområde, og er derfor en ordning som bør videreføres og implementeres også utenfor Oslo.