Kvalitet på tjenesteutsetting ved digitale IKT tjenester i offentlig sektor - Er offentlig sektor forberedt - Null eller full kontroll?

Abstract

Tjenesteutsetting av digitale IKT tjenester ble for alvor satt på dagsorden etter flere hendelser hvor tildels store tjenesteavtaler ble trukket tilbake fra virksomheter i offentlig sektor. I flere tilfeller var bakgrunnen manglende kvalitet og for stor risiko ved avtaleinngåelsen. Det medførte at avtalene ble trukket tilbake. Det stilles forventninger fra myndigheter til å tjenesteutsette innenfor offentlig sektor. Samtidig stilles det forventninger til at lover/forskrifter og regelverk etterleves slik at oppfylles. Kvalitet og risikostyring forventes at legges til grunn for tjenesteutsetting av digitale IKT miljøer. Problemstilling som belyses i oppgaven er: 1) På hvilken måte vurdereroffentlig sektor risiko knyttet til tjenesteutsetting av digitale IKT tjenester? 2) Hvordan innvirker disse risikovurderingene på kvaliteten av tjenesteutsettingen av digitale tjenester IKT? med underliggende forskningsspørsmålene: Hvilke kritiske risikofaktorer er knyttet til risikostyringen? Hvilke faktorer veier tyngst i beslutningsprosesser? Oppgaven belyser problemstillingen og besvarer med hvilken kvalitet offentlig sektor vurderer risiko, risikostyring og risikovurderinger, og hvordan det innvirker og blir håndtert ved digitale IKT tjenesteutsetting. Den belyser også hvilke kritiske risikofaktorer som er knyttet til risikovurderingene, og hvilke av disse som veier tyngst i beslutningsprosessene. Empiri beskriver de funn som fremkom fra informantene. Metoden som er benyttet er kvalitativ metode med intervjuer. Teorien som er benyttet er hentet fra pensumlitteratur på studiet, internasjonale og norske standarder, og Temarapporter, risikorapporter og veiledninger fra myndigheter og organisasjoner. Det avdekkes at det jevnt over er et forbedringspotensialfor å oppnå god praksis og robuste tjenesteutsettinger med akseptabel kvalitet. Risikovurderinger er i varierende grad gjennomført, og med ulik kvalitet. Dette medfører at kvaliteten på risikovurderinger kan bli bedre. Mangler ved gjennomføringen av risikovurderinger påvirker beslutningsgrunnlaget som blir en kritisk risikofaktor. I beslutningsprosessene veier beslutningsgrunnlaget tyngst.