• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Universitetet i Stavanger
  • Faculty of Arts and Education
  • Department of Cultural Studies and Languages (HF-IKS)
  • Student papers (HF-IKS)
  • View Item
  •   Home
  • Universitetet i Stavanger
  • Faculty of Arts and Education
  • Department of Cultural Studies and Languages (HF-IKS)
  • Student papers (HF-IKS)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Verneplanene for vassdrag. Vern og verdier av vassdrag i Norge, 1970-1993

Hestness, Erlend
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Hestness_Erlend.pdf (908.0Kb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2670903
Date
2020-05-18
Metadata
Show full item record
Collections
  • Student papers (HF-IKS) [761]
Abstract
I denne oppgaven analyserer jeg de norske verneplanene for vassdrag fra 1970 til 1993. Verneplanene for vassdrag skulle verne de gjenværende uregulerte vassdragene fra kraftutbygging. Kildematerialet mitt er verneplanene for vassdrag og stortingsdokumenter i denne perioden. I årene fra 1970 til 1993 har argumentasjonen rundt og synet på vasskraftutbyggingen gjennomgått store forandringer. Jeg analyserer begrepene estetikk, friluftsliv og «urørt natur» for å belyse natur- og miljøspørsmålenes behandling i verneplanene for vassdrag. Det gir meg en plattform for å analysere hvordan begrepene har endret seg, om de har endret mening, blitt mer/mindre vektlagt og hvordan de har blitt definert.

Jeg analyserer miljøbevegelsens kamp for å få vern og økologi definert som en interesse på lik linje med utbygging og økonomi i vassdragsspørsmålene. Jeg viser hvordan verneplanene for vassdrag også var en strategi for å komme den voksende miljøbevegelsen i møte. Oppgaven diskuterer de to store vasskraftkonfliktene i norsk historie, Mardøla-aksjonen og Alta-saken og hvilke konsekvenser de fikk for den norske vasskraftpolitikken. Etter Alta-utbyggingen ble det mest omfattende arbeidet med konsekvensutredninger for interesser som knytter seg til vassdrag utført. De store vasskraftkonfliktene fikk konsekvensene for naturen på agendaen. Dette var på samme tid som miljøbevegelsen skjøt fart. Ved starten av 1990-tallet var det i større grad en global dimensjon som preget verneplanene for vassdrag. Man så en vasskraftproduksjon som representerte en miljøvennlig kraftproduksjon i en verden mer bevisst på klimagassutslipp.

Masteravhandlingen viser hvordan begrepene estetikk, friluftsliv og «urørt natur» endret innhold fra 1970 til 1993, samtidig som en økende miljøbevissthet etablerte seg i samfunnet. Analysen forklarer hvordan de tre begrepene alltid har vært viktige i verningen av vassdrag, men også hvordan de ble sidestilt med nye verneinteresser som økologi, reindrift, kulturminner og biologisk mangfold.
Description
Master's thesis in History didactics.
Publisher
University of Stavanger, Norway
Series
Masteroppgave/UIS-HF-IKS/2020;

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit