Masterkompetanse i intensivavdelingens ressursgrupper - en styrke for kunnskapsbasert praksis

Abstract

Bakgrunn: Medisinsk forskning frembringer stadig ny kunnskap som gir muligheter for mer avanserte behandlingsmetoder. Dette krever at intensivsykepleiere holder seg oppdatert innen forskning og anvender den nye kunnskapen i klinisk praksis. Det forventes at intensivavdelingen utøver pasientbehandling preget av kunnskapsbasert praksis. Masterkompetansen blant intensivsykepleiere styrker deres evne til å jobbe kunnskapsbasert og kan bidra til økt bruk av kunnskapsbasert praksis i intensivavdelingen. Formål: Formålet med studien var å utforske om masterutdannede intensivsykepleiere i ressursgrupper kan styrke bruk av kunnskapsbasert praksis. Vi ønsket også å utforske hvordan sykepleieledelsen opplevde sin rolle som tilretteleggere for kunnskapsbasert praksis i intensivavdelingen. Metode: Det ble gjennomført en kvalitativ, induktiv studie med tre semistrukturerte fokusgruppeintervju ved en intensivavdeling. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse (Graneheim & Lundman, 2004). Resultat: Det ble identifisert to tema som belyste hva informantene mente skulle være ressursgruppenes rolle i intensivavdelingen, når hensikten var å styrke avdelingens bruk av kunnskapsbasert praksis; «Ressursgruppenes funksjon må gå fra støttende til førende» og «Ressursgrupper og ledere må ha KBP som et felles mål». Mastergrad gir kunnskap til å innta en førende rolle innen forbedring av praksis. Dette ble forklart med at intensivsykepleiere med denne kompetansen evnet å identifisere forbedringsområder og iverksette tiltak basert på forskningsfunn. Det ble identifisert områder som kunne forbedres for å styrke kvaliteten på pleie og behandling i intensivavdelingen ytterligere: tydeligere koordinering av ressursgruppene, økt tillit til ressursgruppene, sterkere involvering av ressursgruppene i prosedyreutvikling, organisering av drift, innretning av opplærings- og kompetanseinitiativ og knytte enda tettere kontakt mellom ledere og ressursgrupper for å styrke den felles forståelsen av kontinuerlig forbedring. Konklusjon: Masterutdannede intensivsykepleiere styrker ressursgruppenes evne å drive det kunnskapsbaserte arbeidet innen sine fagområder mer selvstendig og bidrar til kunnskapsbasert pasientbehandling. Ressursgruppene som bevisst bruker sin faglige og akademiske kompetanse kan sammen med ledere bidra til et delt eierskap til og felles ambisjoner om kontinuerlig læring og forbedring av kvaliteten på pleie og behandling.