| dc.description.abstract | Forskning på samtaler i matematikkundervisning er et forskningsområde i vekst. Å engasjere elevene i samtaler i klasserommet viser seg å gi gode muligheter for læring (Chapin, O’Connor, & Anderson, 2009; Strandberg & Manger, 2008). Likevel viser det seg at IRE-strukturen dominerer i norske klasserom (Gage, 2009; Klette, Universitetet i Oslo, & Pedagogisk Forskningsinstitutt, 2003). Denne masteravhandlingen har undersøkt hvordan en lærer ønsker å gå bort fra den tradisjonelle IRE-strukturen, benytter samtaletrekk for å invitere elevene inn i den matematiske samtalen, og hvordan læreren følger disse opp. Målet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan gode verktøy kan hjelpe lærere å lede matematiske samtaler.
I en kvalitativ tilnærming er det over en periode på to uker tatt video- og lydopptak av matematikkundervisningen til en lærer på 6. trinn. Sju av øktene ble inkludert i datamaterialet, da en analyse av alle undervisningstimene ville tatt for lang tid. Store deler av undervisningen består av samtaler mellom lærer og elever, eller gruppearbeid. I denne oppgaven er det de matematiske helklassesamtalene som studeres, dermed ble ikke gruppearbeidene analysert.
I analyseprosessen ble det gjort flere interessante funn. Lærerens bruk av samtaletrekk ble identifisert, hvor det viser seg at læreren benytter seg av alle, men i varierende grad. Dette resulterte i en oversikt over hvor mange ganger samtaletrekkene ble benyttet i løpet av sju undervisningstimer. Lærerens oppfølging av samtaletrekkene ble også analysert. Oppfølgingen ble videre delt i to kategorier, da det viste seg at læreren hadde to ulike mønster for å følge opp samtaletrekkene. Disse tendensene ble knyttet til «målrettet samtale» og «åpen strategiløsning».
I diskusjonsdelen pekes det på hvordan bruk av samtaletrekkene kan invitere elevene inn i den matematiske samtalen. Resultatene i studien kan bidra til å belyse hvordan bruk av samtaletrekk kan hjelpe lærere å lede gode, matematiske samtaler. | en_US |
