Ansatte i ungdomsskolen sine erfaringer med elever som viser traumesymptomer

Abstract

Hensikten med studien har vært å rette oppmerksomheten mot elever i ungdomsskolen som viser traumesymptomer. Traumatisering kan føre med seg negative konsekvenser knyttet til sosial, emosjonell og kognitiv fungering, som videre kan ha en negativ innvirkning på elevenes fungering i skolen. Studiens problemstilling ble dermed formulert på følgende måte:

«Hvilke erfaringer har ansatte i ungdomsskolen med elever som viser traumesymptomer?»

Problemstillingen ble avgrenset med tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene hadde til hensikt å 1) undersøke hvilke traumesymptomer elever i ungdomsskolen viser, 2) undersøke hvordan lærere og miljøveiledere tilrettelegger for at elever som viser traumesymptomer skal oppleve trivsel og mestring i skolehverdagen, og 3) undersøke hvilke faktorer som knyttes til mestring hos lærere og miljøveiledere i arbeid med elever som viser traumesymptomer.

Masteroppgavens teoretiske innramming er bygget på teori om ungdomstiden, traumer, autoritativ klasseledelse, relasjoner, tilknytning og mestring. Studiens metodiske grunnlag er basert på en kvalitativ tilnærming, med bruk av semistrukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Utvalget bestod av to lærere og to miljøveiledere som jobbet i ungdomsskolen. De innsamlede dataene ble analysert og fortolket i et hermeneutisk og fenomenologisk perspektiv, og la videre grunnlaget for diskusjonen rundt studiens tre forskningsspørsmål.

Resultatene fra studien indikerer at traumesymptomer kan komme til uttrykk på ulike måter hos elever i ungdomsskolen. Gjennom både inn- og utagering synes traumesymptomene å bidra til at ungdomstiden blir mer utfordrende enn det den allerede kan være. Kompleksiteten i traumesymptomene, i kombinasjon med atferden man gjerne ser hos elever i ungdomsskolen, ser også ut til å kunne gjøre det utfordrende for lærere og miljøveiledere å identifisere disse elevene. Videre indikerer resultatene at elever som viser traumesymptomer har et behov for å møte autoritative voksne i skolehverdagen, for at de skal kunne oppleve trivsel og mestring. I forhold til mestring hos lærerne og miljøveilederne selv, indikerer funnene et kunnskapsbehov, og et behov for god støtte og tett samarbeid med kollegaer og resten av nettverket rundt eleven.