En kvalitativ studie om hvordan barnevernsarbeidere involverer barnet i saker hvor det er mistanke om seksuelle overgrep

Abstract

Denne masteravhandlingen omhandler barns medvirkning i saker hvor det er mistanke om seksuelle overgrep, og bygger på seks kvalitative intervjuer av kontaktpersoner fra to kommunale barnevernskontor. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om hvordan kontaktpersonene i praksis involverer barnet i saker hvor det er mistanke om seksuelle overgrep. Informantene har i intervjuene fortalt om en til to barnevernssaker fra undersøkelsesfasen de har erfaring med, der det har vært mistanke om seksuelle overgrep. Dataene har blitt tematisk analysert. De viktigste funnene i denne studien viser først at kontaktpersonene forteller at de utfører tilrettelagte samtaler med barnet. Omfanget av kontakten mellom kontaktperson og barnet varierer fra en samtale til jevnlig kontakt hver fjortende dag. Barnet blir anerkjent av kontaktpersonene som en viktig informant, hvor barnets synspunkter skal ha betydning i undersøkelsen. Likevel viser funnene at kontaktpersonen ikke inkluderer barnet i beslutningsprosessen. Barnet var ikke til stede under planlegging og vurdering av tiltak, og barnets synspunkter knyttet til beslutningene ble ikke etterspurt. Oppgavens drøftende kapittel tar utgangspunkt i Omre og Schjelderups deltakerstige for å vurdere i hvilken grad barnet deltar. Diskusjonen kom frem til at barna i samtaler og informasjonsutveksling blir involvert på skinndeltakelse nivå, og i beslutningsprosessen har barnet ingen deltakelse. Med utgangspunkt i Omre og Schjelderups barneperspektiv, utøver ikke kontaktpersonene et barneperspektiv i undersøkelsen.