Emosjonelt arbeid og emosjonelle belastninger i yrkesrollen «DET ER JO IKKE BRUKEREN SOM OFTE ER DEN STØRSTE UTFORDRINGEN MED JOBBEN, MEN VÅRE EGNE FØLELSER»

Abstract

Tema for denne oppgaven er emosjonelt arbeid og emosjonelle belastninger i yrkesrollen. Forskning viser at sosialarbeidere har svært høye følelsesmessige krav i jobben sin. Dette er også den yrkesgruppen som i størst grad må forholde seg til sterke følelser og skjule sine ekte følelser i jobbsammenheng. Rusavhengige mennesker som lever i aktiv rus, kan leve svært vanskelige og konfliktfylte liv preget av vold, kriminalitet og overgrep. Sosialarbeidere i arbeid med denne brukergruppen, kan bli eksponert for sterke følelser og livshistorier som berører og som kan føre til emosjonelle belastninger. Denne oppgaven søker å finne svar på hvordan sosialarbeidere opplever og håndterer det emosjonelle arbeidet og belastningene i arbeid med rusavhengige i aktiv rus. For å finne svar på dette er det blitt utført kvalitative samtaleintervju med 8 sosialarbeidere ved to forskjellige lavterskeltilbud for rusavhengige i aktiv rus, i Rogaland fylke. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er Arlie Hochschilds emosjonsteori, og Sharon Boltons videreføring og kritikk av denne. I tillegg brukes Per Isdals leirbål-teori og Goffmans teoretiske begreper «frontstage» og «backstage». Disse teoriene blir brukt for å få frem ulike momenter ved sosialarbeidernes følelsesarbeid og håndteringen av dette, samt for å drøfte det empiriske datamaterialet. Funnene viser at sosialarbeiderne opplever en berg- og dalbane av følelser i arbeidet med rusavhengige i aktiv rus. Det var vonde, men også gode følelser. Undertrykking og fremkalling av følelser var ikke uvanlig i arbeid med brukerne. For å håndtere de vanskelige følelsene hadde sosialarbeiderne tilegnet seg noen egne strategier. Sosialarbeiderne uttrykte at de skjulte følelser i møte med brukerne, for å opprettholde profesjonaliteten. Profesjonen og profesjonaliteten var på autopilot og virket til å styre og kontrollere sosialarbeidernes følelser. Erfaringen så ut til å være av stor betydning i følelsesarbeidet. Man tåler følelsesmessige belastninger i større grad jo mer erfaring man har. Arbeidsplassen hadde også tilrettelagt for veiledning og debrifing, for å lette de emosjonelle belastningene, noe som sosialarbeiderne uttrykte hadde god effekt mot emosjonelle belastninger. Samtidig uttrykte noen av sosialarbeiderne at tilretteleggingen av debrifing ikke var tilstrekkelig, for å ivareta de ansatte. Åpenhet blant kollegaer og tilrettelegging for debrifing har forebyggende effekt for emosjonell utmattelse og utbrenthet, og kan være en implikasjon til videre praksis for alle arbeidsplasser som krever emosjonelt arbeid.