Har økninger i fedrekvoten ført til at mødre jobber mer?

Abstract

Som et viktig bidrag til likestillingen i Norge, ble det i 1993 innført en egen foreldrepermisjon reservert for fedre. Siden den gang har fedrekvoten blitt utvidet flere ganger. I denne sammenheng undersøker vi hvorvidt utvidelser av kvoten har gitt likestillingseffekter i form av økt antall arbeidstimer for mødre.

Datagrunnlaget er norske individdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), samlet inn av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Analyseperioden er avgrenset til årene 2006-2011 og inkluderer tre fedrekvoteendringer. Evalueringen er basert på mødres yngste barn, hvor barnets alder danner grunnlaget for analysen. Utvalget vårt består av mødre med barn mellom to og åtte år.

Vi benytter programevaluering som forskningsdesign for å undersøke forskjeller før og etter endringene i fedrekvoten. Ved hjelp av den statistiske metoden difference-in-differences, utnytter vi ulik eksponering av endringene for mødre med barn med ulik alder og fødselsår. Analysen utføres ved bruk av regresjonsanalyse og hypotesetesting, hvor vi henter ut flere difference-in-differences-estimater for å dekke hele analyseperioden.

Vi observerer at estimatene ikke følger et tydelig mønster i tråd med fedrekvoteendringene. Dermed tyder analysen vår på få eller ingen effekter av endringene i fedrekvoten på mors antall arbeidstimer. Samtidig finner vi at metoden ikke er tilstrekkelig, ettersom den identifiserende antagelsen brytes. Det blir dermed vanskelig å konkludere med et endelig svar på forskningsspørsmålet. Det kan likevel eksistere noen mindre effekter som er vanskelige å påvise.

Fedrekvoten kan også ha andre likestillingseffekter. For eksempel kan den være viktig for normalisering, aksept og holdningsendringer i samfunnet. På denne måten kan økninger i fedrekvoten likevel være et viktig bidrag til likestillingen.