Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJore, Sissel Haugdal
dc.contributor.authorFelix, Magnus Åsen
dc.date.accessioned2020-10-07T08:06:28Z
dc.date.available2020-10-07T08:06:28Z
dc.date.issued2019-06
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2681471
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractDenne mastergradsoppgaven er skrevet på bakgrunn av den offentlige debatten som har foregått i sammenheng med høringsrunden om ny lov til etterretningstjenesten. Etter at høringsfristen gikk ut i februar 2019, kom det inn mange høringssvar som påpekte forskjellige interessante aspekter ved forslaget. Med utgangspunkt i selve høringsforslaget og det høringssvarene som har blitt gitt, prøve denne oppgaven å kaste lys over de underliggende prosessens som ikke kommer tydelig frem i debatten. Ved bruk av teorier som sikkerhetisering, risikofisering og wicked problems, forsøkes debatten å bli gjenfortalt med andre «briller». Med et ønske å skulle belyse andre interessante utfordringer, som helheten av debatten består av. På bakgrunn av oppgaven kommer det frem at det er større uenigheter og avstand mellom partene. Deriblant om hvordan man skal kunne sikre etterretningstjenestens virke i en så digitalisert hverdag som Norge befinner seg i, da vi er et av de meste digitalisert landene i verden. Videre fremgår det også at begrepet sikkerhet er og blir forstått på forskjellige måter, noe som en utfordring for den videre forståelsen av nødvendige tiltak. I vårt demokratiske samfunn er det visse prosesser, antagelser, verdier og prinsipper som gjelder, og på bakgrunn av dette møter forslaget motstand, da flere mener det ikke tar hensyn til dette. Enten ved at det demokratiske grunnlaget tillegges for liten tyngde, eller ved at selve argumentasjonsprosessen er for simpel. Redegjørelsen for hvorfor forslaget er absolutt nødvendig, er for tynn og begrenset i forhold til inngrepet som enkeltindivider risikerer å bli utsatt for. Oppgavens konklusjon viser først og fremst at det viktigste aktørene påpeker er, verdiene som skal og må ligge til grunn. Videre blir det også tydelig at forståelsene av flere av verdiene er forskjellige, mye på grunn av at verdiene blir forstått på forskjellige nivåer. Så vel som at statens sikkerhet og suverenitet ikke alltid er det tyngste argumentet, når skal vurdere lover at dette kaliberet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-ISØP/2020;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.subjectetterretningstjenestenen_US
dc.subjectdemokratien_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.titleDemokratiet til ofring ved rikets alter?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1410]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal