Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKruke, Bjørn Ivar
dc.contributor.authorProos, Inger Kari
dc.date.accessioned2020-10-07T08:59:58Z
dc.date.available2020-10-07T08:59:58Z
dc.date.issued2020-06-15
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2681504
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractMMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, har vært benyttet i Norge siden 1983 (Folkehelseinstituttet, 2019a). I 2011 foregikk en debatt i Morgenbladet, om et meslingsutbrudd i det somaliske miljøet i Oslo, MMR-vaksinen og om Wakefields forskning. Wakefield forsket på sammenhengen mellom vaksinen og autisme, og la fram bevis for sammenhengen. Hans arbeid ble senere funnet falsk, og han måtte trekke tilbake forskningen (Deer, 2011). Fortsatt er det noen som mener at det han fant, stemmer, og derfor velger noen å ikke vaksinere. Samfunnet hadde ikke kunnet eksistere uten retorikk (Kjeldsen, 2014). De aller fleste er kjent med retorikk som et politisk virkemiddel, men det er noe alle bruker omtrent til enhver tid. Kronikkene har benyttet seg av de mest kjente retoriske virkemidlene som troverdighet (ethos), logisk sammenheng (logos) og at følelser beveges (pathos). Videre benyttes virkemidler som ironi, retoriske spørsmål, underdrivelser og overdrivelser. Alt, for å vinne områdene moral, risiko og sannhet. Men det blir ikke benyttet retorikk uten en retorisk situasjon som krever en respons (Kjeldsen, 2004). I all hovedsak, er det en forskjell i argumentasjonen, om hva forfatterne av kronikkene oppfatter som risiko. Den ene knytter, ut fra det systemet som representeres, risiko til selve utbruddet av meslinger. Og at konsekvensene av dette er til stor skade for enkeltindividet, og for hele samfunnet. For de andre forfatterne, er risiko knyttet opp til de mulige konsekvensene av MMR-vaksinen, som oppleves som nærmere i tid og rom for individet og for det helsepersonellet de har tillit til, enn det et utbrudd gjør. Gjennom analysen og drøftingen av retorikk og risiko, er det en tydelig økning i bruk av de retoriske virkemidlene, for å vinne lesernes enighetsgunst. Etter hvert som bruken av virkemidlene øker, ser det ut til at det er en reduksjon av både ethos og pathos.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-ISØP/2020;
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.subjectMMR-vaksineen_US
dc.subjectAndrew Wakefielden_US
dc.subjectretorikken_US
dc.subjectrisikoen_US
dc.titleÅ vaksinere, eller ikke vaksinere? Helsepersonells bruk av retorikk i et risikoperspektiven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.rights.holderInger Kari Proosen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1409]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal