Vi er alle en del av Norges beredskap- men er vi forberedt?

Abstract

DSB lanserte høsten 2018 en nasjonal kampanje om egenberedskap. Kampanjen fikk navnet “Du er en del av Norges beredskap”, og handler om hvordan befolkningen bør forberede seg for å kunne klare seg selv dersom samfunnet rammes av en større hendelse eller krise. Selv om Norge er et av verdens tryggeste land å bo i betyr ikke dette at uønskede hendelser ikke kan inntreffe. Målet med oppgaven er å se hvilken effekt egenberedskapskampanjen har hatt og om befolkningen i Bergen faktisk følger rådene til DSB. Oppgavens problemstilling er “Hvordan forholder befolkningen i Bergen kommune seg til DSB sin kampanje om egenberedskap?”. Rammeverket for undersøkelsen har vært teori om beredskap og egenberedskap, kommunikasjon, risiko og usikkerhet samt risikokommunikasjon.

Datagrunnlaget for å besvare spørsmålet kommer fra en spørreundersøkelse hvor 2946 respondenter fra Bergen kommune svarte på ulike spørsmål om egenberedskap. I tillegg ble det gjennomført intervju med en beredskapsekspert i kommunen. Det er også blitt gjennomført dokumentanalyse av to nasjonale trusselvurderinger fra henholdsvis Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hvilke hendelser som anses som sannsynlige.

Undersøkelsen viste at en liten andel av Bergen kommunes innbyggere har gått til anskaffelse av DSB sine anbefalte husholdningsartikler. Det ser ut til å være mer tilfeldighet enn bevissthet rundt egenberedskap som er årsaken til at folk har ulike artikler i sin husstand. Unge voksne i kollektiv er mindre forberedt på å kunne klare seg selv i tre døgn enn de som har andre sivilstatuser eller bosituasjoner. Ved formidling av kampanjen valgte DSB å sende ut en brosjyre i posten til alle landets innbyggere, men det viser seg at brosjyre som kommunikasjonsmiddel ikke er så godt egnet da få kan huske å ha mottatt denne. Likevel er det en stor andel av respondentene som i ulik grad kjenner til innholdet i kampanjen. Dette kommer av at budskapet har blitt formidlet via andre aktører, da i hovedsak gjennom andre kanaler som sosiale medier, TV, radio og avis/nettavis. Majoriteten av respondentene har fått økt kunnskap og endret holdninger til egenberedskap. Respondentene er bekymret for at ulike hendelser skal skje, men det er i liten grad selve kampanjen som har ført til bekymring.