Taushetsplikt mellom nødetatene - en studie i nødetatenes regelverk og praksis for utveksling av tidskritisk sensitiv informasjon

Abstract

Nødetatene har gjennomgått betydelige endringer i de senere årene. Disse endringene har medført at politi-, brann og helsevesen i større grad enn tidligere må utfylle hverandre. Konsekvensen av blant annet sentraliseringsprosesser, er at nødetatene stadig oftere har måttet ta ansvar for oppdrag som i utgangspunktet ligger utenfor deres ansvarsområde. Som eksempel nevnes at brannvesenet ofte er først fremme på et skadested før politi og ambulansetjeneste, og f.eks. må yte helsehjelp til en psykotisk person. Risikobildet ved nødetatens utrykninger har også forverret seg de senere årene, ved at innsatspersonell fra nødetatene stadig oftere blir utsatt for vold eller trusler. Mer effektiv formidling av informasjon mellom nødetatene vil være egnet til å beskytte innsatspersonell mot denne typen uønskede hendelser. Videre vil slik deling av informasjon kunne medføre at oppdragene til nødetatene kan gjennomføres mer effektivt. Ved å være bedre forberedt på hva som venter, vil nødetatene lettere kunne beskytte personer og materiell når de ankommer skadestedet. Formidling av informasjon må veies opp mot hensynet til personvern og lovbestemt taushetsplikt. Oppgaven vil først og fremst se nærmere på hvordan og hvor godt nødetatene i dag praktiserer dette regelverket. I denne sammenheng vil jeg se nærmere på de systemer som benyttes, hvilken opplæring som gis i bruk av regelverket, samt hvorvidt nødetatenes anvendelse av dette regelverket er likt eller mer vilkårlig. Jeg ser i tillegg på om regelverket oppleves som tilpasset nødetatenes arbeid. Gjennom studier av dokumenter, relevant litteratur og intervjuer av nøkkelpersonell fra nødetatene har jeg kartlagt fortolkning av regler, opplæring og praktisering av taushetspliktregelverket, samt hvordan informasjonsutvekslingen foregår mellom brannvesen, ambulansetjenesten og politiet når regler om taushetsplikt som involverer personopplysninger kommer til anvendelse. Studien kom frem til følgende hovedfunn: * Regler om taushetsplikt er innfløkte og de gir rom for ulike tolkninger. Dette medfører usikkerhet blant personell i nødetatene, og ulik praksis. Regler bør tydeliggjøres og tilpasses tidskritisk informasjonsutveksling og omfatte casestudier. * AMK-sentralene har ulik praksis for utlevering av personopplysninger og ulik tolkning av taushetspliktregler. Nye like systemer og lik praksis vil bedre pasient- og personellsikkerhet. * Opplæring i taushetspliktregler synes i liten grad å ha vært prioritert. Det bør opprettes fora for 11X-sentralene og innsatspersonell for gjensidig regelverklæring og samtrening.