Show simple item record

dc.contributor.authorStrømme, Liv Mette
dc.date.accessioned2020-12-08T08:14:43Z
dc.date.available2020-12-08T08:14:43Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationNormalitet i barnehagen: Ansatte og barns forventninger til det å «være normal» av Liv Mette Strømme, Stavanger : University of Stavanger, 2019 (PhD thesis UiS, no. 467)en_US
dc.identifier.isbn978-82-7644-855-9
dc.identifier.issn1890-1387
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2712307
dc.description.abstractStudien er en undersøkelse av normalitet i barnehagen sett fra barns og voksnes perspektiv. Spørsmål som studien søker å besvare er: «Hvilken mening gis normalitet av barn og ansatte i barnehagen?» Med utgangspunkt i dette hovedspørsmålet, er det utviklet to underspørsmål: «Hvordan- og hvilke forventninger til normalitet kommuniseres i samtaler med ansatte og i interaksjoner mellom ansatte og barn, og barn imellom?» Og: «Hvilke mulighetsrom blir tilgjengelig for barn og ansatte i lys av den mening som gis normalitet?» Det har vært utfordrende å finne fram til hvordan mening og erfaringer knyttet til normalitet kan tenkes å uttrykkes mellom deltakerne, og hvordan en forsker kan få tilgang til dette. En antakelse var at normalitet uttrykkes som forventninger knyttet til normer og verdier om hvordan barn bør være og forholde seg. I tillegg framkom også normalitetsforventninger til ansatte i barnehagen. Sirnes (2006) understreker betydningen av at mennesker får bekreftet sin normalitet, og at det står mye på spill når det settes spørsmålstegn ved noens normalitet. En av oppgavene barnehagen har, er å understøtte barns «normalutvikling». Barnehagen skal fange opp barn som strever og handle tidlig når barn viser avvik fra en antatt normal måte å være barn på. Samtidig har studien i utgangspunktet en antakelse om at normalitet eksisterer som et tatt-for-gitt fenomen i barnehagen. Det kan stilles spørsmål til i hvilken grad barnehagen reflekterer over og aktivt tar stilling til hva som legges til grunn for tenkning og praksis når normalitet og avvik hos barn vurderes. Videre er det av interesse hvordan normalitet forventes forstått sett i relasjon til ansattes verdier, og sett i sammenheng med opplevelse av faglig integritet. Slik jeg ser det, har det å vurdere et barns normalitet en så omfattende og vidtrekkende betydning, at forskning bør søke å tydeliggjøre hvordan normalitet eksisterer som fenomen i barnehagen, også med tanke på intenderte og ikke-intenderte implikasjoner den mening som gis normalitet kan ha. Teoretisk rammeverk og metodologi Studien min utgjør en kvalitativ undersøkelse hvor jeg som forsker med hjelp av livsverdenontologi og en fenomenologisk hermeneutikk søkte å forstå fenomenet normalitet slik det leves av barn og voksne i barnehagen. Livsverdenontologi, i lys av Merleau-Ponty tilbyr et generelt perspektiv på hvordan (be)gripe og møte virkeligheten1 i en empirisk studie. Ontologien tilbyr også en mengde ulike begreper og teorier om livsverden. Sammen utgjør disse teoriene og begrepene livsverdenperspektivets teoretiske ressurs, og må tilpasses de aktuelle forskningsspørsmålene (Bengtsson, 2013b, Merleau-Ponty, 1962/2014). Hensikten med en livsverdenontologi er å gjøre forskeren i stand til å identifisere og forstå fenomen i en livsverden på en sensitiv måte (Bengtsson, 2013b). Merleau-Pontys teori om livsverden og den levde kroppen gir også aktuelle rammer til en studie som søker å forstå barns og voksnes kroppsliggjorte eksistens og uttrykk. For å få kunnskap om fenomenet normalitet og forstå barns og voksnes livsverden der fenomenet kommer intersubjektivt til uttrykk, valgte jeg den hermeneutikken som Gadamer beskrev som fenomenologisk hermeneutisk. I barnehagens delte livsverden handler og engasjerer barn og voksne seg i felles aktiviteter og hverandres livsverdener, og ved å være til stede kan levde erfaringer uttrykt gjennom deltakernes interaksjon observeres. Slik ble det mulig å gripe og begripe hvordan barn og voksne forholder seg til, og uttrykker forventninger om normalitet. Studien er basert på totalt 15 timer med filmsekvenser fordelt på 168 videoobservasjoner over en periode på fire måneder, hvor barns og barns og voksnes interaksjoner er i fokus. Videre er det utført intervjuer med samtlige ansatte ved studiens avdeling, samt med en assistent og to pedagoger i tillegg: totalt syv intervjuer. Resultater I analysen av empirien min har teoretiske begreper hatt betydning, både for å forstå og for å skrive fram de ulike temaene. Aktuelle begrep har vært: livsverden, den levde kroppen, mellomkroppslige møter, kroppslige subjekt, mening, intensjonalitet og erfaring. Studiens vektlegging av livsverden og kroppen som levd framkommer i de analytiske temaene, eksempelvis: «rasjonelle kropper», «regulerte kropper», «kropper som bekymrer». Gjennom analyseprosessen ble også ulike empiriske begrep skrevet fram som: «institusjonelle kropper», «det rasjonelle barnet», «standardbarnet» og «mulighetsrom». Normer og verdier har fungert som retnings- og innholdsgivende for normalitetsforventninger. Og begrepet forventninger har fungert som analyseenhet i det studien har utforsket forventninger uttrykt til barn, men også til voksne. Resultatene av studien viser at barn og voksne uttrykker forventninger som normer og verdier og som sier noe om det «ønskverdige barnet». I studien er det identifisert et hovedtema for: «Institusjonelle kropper». Institusjonelle kropper indikerer og omfatter kropper som møter forventninger til normalitet, med utgangspunkt i barnehagens overordnete og underordnete målsettinger og pedagogikk. Forventninger til barns og voksnes kropper som rasjonelle framsto som studiens hovedresultat, og ses som gjennomgripende for samtlige «kropper». Resultatene viser at barns kropper søkes regulert og kontrollert på ulike måter, med mål om individuell utvikling samt tilpasning til det sosiale fellesskapet i barnehagen. Videre framheves tema «regulerte kropper» og synliggjør gjennom flere underordnete tema områder hvor barn søkes regulert: «selvstendige kropper», fleksible kropper», «skoleklare kropper» og solidariske kropper». Samtidig framkom også forventninger som kunne identifiseres som «annerledes kropper» som framstår som kropper ansatte bekymrer seg for. Temaet «kropper som bekymrer» som (i likhet med regulerte kropper) ses som overordnet og synliggjør områder, situasjoner og sammenhenger der bekymring kan oppstå: «minoritetskropper», «kropper med motstand» samt «jente- og guttekropper». I diskusjonen analyseres ulike dilemma som ses i forbindelse med normalitetsforventninger, for barn og for voksne i barnehagen. Konklusjon Det framgår i lys av resultatene mine at likhet til forskjell fra annerledeshet synes gjennomgående som en rød tråd i normalitetsforventningene. Og når barn tilpasser seg normalitetsforventninger, kan de være en del av fellesskapet og unngå ekskludering. Jeg ser det slik at ansatte opplever et stort ansvar for at barn utvikler normalitet i tråd med forventningene. Ansattes mål synes rettet mot å legge grunnen for ferdigheter og kunnskap som framtiden, og det det 21. århundre antas kreve av barna. Det å være et rasjonelt barn med god kroppslig og følelsesmessig kontroll, virker å være en høyt prioritert ferdighet for å mestre skolens og framtidens krav og forventninger til «det normale mennesket». I sin streben mot disse målene kan det samtidig tenkes at barnehageansatte skaper trangere rom for barns normalitet, og at mål om mangfoldighet ikke skaper flere muligheter for flere barns livsverdener og normaliteter, men i stedet rettes mot utvikling av størst mulig likhet i barns liv og utvikling. Resultatene viser også institusjonelle normalitetsforventninger til måter å være ansatt på. Det kan synes å eksistere spenningsforhold mellom krav og forventninger til ansatte i møtet med ansattes egne verdier og faglige integritet. Slik berøres både voksne og barn av normalitetsforventninger i barnehagen. Skal vi kunne snakke om flere normaliteter som går videre og ut over standardbarnets, impliserer dette, slik jeg ser det, behov og nødvendighet av å se og erfare barnet som helhetlig kroppslig subjekt med flere stemmer som viser oss hvem barnet er.en_US
dc.description.abstractThe study is an examination of normality in the kindergarden from the perspectives of children and adults. Questions that the study seeks to answer is: «What meaning is given to normality by children and employees in the kindergarden”? Given this overriding question it is developed two sub-questions: «How- and what expectations of normality are communicated in conversations with employees and in interactions between employees and children, and children in between?» And: «Which rooms of possibilities (in Norwegian: «mulighetsrom») are available for children and employees in the light of the meaning given to normality»? It has been challenging to identify how meaning and experiences related to normality is likely to be expressed between the participants, and how a researcher can access this. A supposition was that normality is expressed as expectations related to values and norms about how children should be and relate. In addition, it emerged also normality expectations for employees in the kindergarden. Sirnes (2006) emphasizes the importance that people get to confirm their normality, and that there is a lot at stake when anyone's normality is questioned. One of the tasks kindergarden has, is to support the child's «normal development». Kindergarden should identify children who are struggling and act at an early state when children show deviations from an assumed normal way to be a child. At the same time, the study basically has an assumption that normality exists as a taken-for-granted phenomenon in kindergarden. It can be questioned to what extent the kindergarden reflects on and actively takes a position on what forms the basis for thinking and practice when assessing normality and deviations in children. Furthermore, it is of interest how normality is expected understood in relation to employees' values, and in the context of experiencing academic integrity. As I see it, to assess a child's normality has such a comprehensive and far-reaching significance, that research should seek to clarify how normality exists as a phenomenon in kindergarden, also considering the intended and unintended implications the meaning given to normality may have. Theoretical framework and methodology My study constitutes a qualitative study where I as a researcher with the help of life-world ontology and phenomenological hermeneutics have sought to understand the phenomenon of normality as it is lived by children and adults in the kindergarden. Lifeworld ontology, in the light of Merleau-Pontys theories, offers a general perspective on how to seize and meet the reality of an empirical study. The ontology also offers a variety of different concepts and theories of the lifeworld. Together, these theories and concepts constitute the theoretical resource of the lifeworld perspective and must be adapted to the relevant research issues (Bengtsson, 2013b, Merleau-Ponty, 1962/2014). The purpose of a lifeworld ontology is to enable the researcher to identify and understand phenomena in a lifeworld in a sensitive way (Bengtsson, 2013b). Merleau-Ponty's lifeworld theory and theory of the body as lived also provides a framework for a study that seeks to understand children’s and adult's embodied existence and expressions. To gain knowledge about the phenomenon of normality and understand children's and adults' lifeworlds where the phenomenon is intersubjectively expressed, I chose the hermeneutics that Gadamer described as phenomenological hermeneutics. In the shared lifeworlds of kindergarden children and adults engage in joint activities and in each other's lifeworlds, and by being present as a researcher, lived experiences expressed through participants' interactions can be observed. The study is based on video recordings of observations over a period of four months, during which children’s and children's and adults' interactions are in focus. Furthermore, interviews have been conducted with all employees in the actual kindergarden area, and in addition one assistant and two kindergarden teachers as well: a total of seven interviews. Results In the analysis of my empirical work, theoretical concepts have been important, both for understanding and for the process of writing the emerging and various «themes».2 Relevant concepts have been: the lifeworld, the lived body, intersubjectivity, embodied subjects, meaning, intentionality and experience. The study's emphasis on the lifeworld and the lived body is made visible by the analytical themes, for example: «rational bodies», «regulated bodies», and «bodies who worry» (meaning: bodies who employees worries about). Through the analysis process, various empirical concepts were also possible to create, like: «institutional bodies», «the rational child», «the standard child» and «rooms of possibilities». Norms and values have served as a guide and provided direction and content to normality expectations. And the concept of expectations has served as an analysis unit due to the study exploring expectations expressed for children, but also for adults. Results of the study show that children and adults express expectations through norms and values implying how the «desirable child» should be. The study has identified one main theme: «Institutional bodies». Institutional bodies indicate and include bodies that meet the expectations of normality, based on the kindergarden's overriding and subordinate objectives and pedagogy. Expectations of children's and adult bodies as rational emerged as the main result of the study and are seen as pervasive for all theme «bodies». Results transpired, shows that children's bodies are sought to be regulated and controlled in various ways, with the aim of individual development as well as adaptation to the social community in the kindergarden. Thus, the theme «regulated bodies» is highlighted and is visible through several subordinate theme areas where children are sought to be regulated: «independent bodies», «flexible bodies», «ready-for-school bodies» and «solidary bodies». At the same time, expectations also emerged that could be identified as «different bodies» that appear as bodies employees worry about. The theme «bodies who worry» (like the theme «regulated bodies») is seen as superior, and highlights areas, situations and contexts where concern and worry can arise: «minority bodies», «bodies with resistance» as well as «girls- and boy’s bodies». The discussion analyzes various dilemmas relating to expectations of normality, for children and for adults in the kindergarden. Conclusions What I see in the light of my results, is that resemblance rather than difference seems consistently like a common thread in normality expectations, and when children adapt to normality expectations, they can be part of the community and avoid exclusion. The way I see it employees feel a great responsibility to ensure that children develop normality in line with expectations, and that this perspective goes far beyond a child's time in the kindergarden. The goals of the employees seem aimed at providing a solid basis of skills and knowledge that the future and the 21st century is expected to have as demands to children. Being rational children with good physical and emotional control, seems to be a high-priority skill in mastering school and future requirements and expectations to the «normal human being».en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStavanger, Universitetet i Stavangeren_US
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis UiS;
dc.relation.ispartofseries;467
dc.rightsCopyright the author, all rights reserved
dc.subjectbarnehageen_US
dc.subjectbarnehagebarnen_US
dc.subjectfenomenologien_US
dc.titleNormalitet i barnehagen: Ansatte og barns forventninger til det å «være normal»en_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.rights.holder©2019 Liv Mette Strømmeen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record