TEAM, En studie av effekten ved å samlokalisere mannskapene ved utrykningsenheten i Oslo i mindre grupper

Abstract

Bakgrunn Under håndtering av kriser er det avgjørende at man opplever følelsen av «dèjà vu». Gjenkjennelse av aspekter ved situasjonen er avgjørende for å kunne velge relevant handlingsmønster. Gjenkjennelse av menneskene og organisasjonen vi møter krisen med, legger til rette for effektiv implementering av korrekte valg. Oslo politidistrikt omorganiserte i 2019 utrykningsenheten slik at en del av mannskapene er plassert i en egen avdeling hvor de er organisert i mindre team. Resterende mannskaper er som tidligere spredt blant de øvrige patruljemannskapene i distriktet. Bevæpnede politioppdrag er grunnlaget for utrykningsenheten. Denne oppgaven setter søkelyset på hvordan omorganiseringen påvirker oppdragsløsningen i disse oppdragene.

Problemstilling og forskningsspørsmål Med omorganiseringen som bakgrunn, har jeg i denne oppgaven hatt som mål å besvare problemstillingen: Hvordan påvirker organiseringen i team UEH-mannskapenes evne til å løse skarpe oppdrag? For å besvare problemstillingen har jeg valgt fire forskningsspørsmål:

1. Hvordan har mannskapenes utvikling vært når det gjelder evne til å operere i team siden opprettelsen av avdelingen?

2. Hvordan opplever mannskapene egen evne til å operere i team i forbindelse med skarpe oppdrag?

3. Hva er innsatsledere ved Oslo politidistrikts erfaring rundt UEH-mannskapenes evne til å operere i team i forbindelse med skarpe oppdrag?

4. Hvordan påvirker organiseringen i team beslutningsprosessen i skarpe oppdrag?

Teori Det teoretiske grunnlaget for denne oppgaven stammer fra teori om «Team», «Beslutningstaking» og hvordan «Situasjonsbevissthet» binder disse sammen for å gi det endelige resultatet i oppdragsløsningen. Teamarbeidet setter i kriser premissene for situasjonsbevisstheten en god beslutning hviler på.

Metode Gjennom kvalitativ metode har jeg foretatt åtte intervjuer av tilsatte ved UEH-avdelingen og innsatsledere i Oslo politidistrikt. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant de samme mannskapene og en dokumentstudie med fokus på formålet med UEH. Funnene er drøftet mot de tidligere presenterte teoretiske perspektivene for å svare på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål.

Funn 1. Hvordan har mannskapenes utvikling vært når det gjelder evne til å operere i team siden opprettelsen av avdelingen?

Det er først gjennom dagens organisering at mannskapene ved UEH i Oslo reelt sett er i stand til å samhandle som team eller lag. Etter tre til seks måneder har mannskapene ved utrykningsenheten blitt så godt kjent at de er et etablert team på samme nivå som ved sin tidligere arbeidsplass. Mer målrettede tiltak mot teambygging kunne forbedret prosessen. Etter ni måneder har teamarbeidet stabilisert seg på et høyere nivå. Man har blitt kjent, systematisert arbeidsoppgaver og i tilstrekkelig grad forbedret kommunikasjonen internt.

2. Hvordan opplever mannskapene egen evne til å operere i team i forbindelse med skarpe oppdrag?

Informantene fra UEH mener at de har fått en tydelig økt evne til teamarbeid i skarpe oppdrag som følge av ny organisering. Samarbeid med en ukjent person kompliserer oppdragsløsningen selv om vedkommende er tilsatt ved et annet team ved avdelingen. De trekker spesielt frem en liten størrelse på teamet og god kjennskap til kollegene man løser oppdrag sammen med som en forklaring på økt evne til å løse skarpe oppdrag. Dette gir mannskapene økt trygghet. Konsekvensene av dette er at det er lettere å se arbeidsoppgaver og å koordinere teamets samlede ressurser for å løse dem. Det kreves mindre kommunikasjon og kommunikasjonen blir mer konkret, noe som lettere og raskere gir en felles bevissthet rundt situasjonen. Mannskapene påpeker allikevel at endringen stort sett består i omorganisering med tilhørende kulturbygging. Det gir grunn til å anta at man ville sett ennå bedre resultater med en mer målrettet satsning på teambygging og spesielt teamutvikling.

3. Hva er innsatsledere ved Oslo politidistrikts erfaring rundt UEH-mannskapenes evne til å operere i team i forbindelse med skarpe oppdrag? Innsatslederne forklarer at kvaliteten på oppdragsløsningen i skarpe oppdrag har økt og med dette også tilliten til mannskapene ved UEH-avdelingen. Innsatslederne viser til at man får en noe mer profesjonell pakke når man benytter seg av UEH-teamet til å løse et oppdrag, men understreker viktigheten av at mannskapene er vant til, og gode på, samhandling med andre enheter. De peker spesielt på teamlederrollen som en positiv utvikling. De opplever at de i teamlederne har fått en sparringspartner for diskusjon av oppdragsløsning. Det har lettet kommunikasjonen, også for tilbakemeldinger. De positive interne effektene ved teamarbeid som kommer frem i denne studien er lite synlige for innsatsledere og andre premissleverandører. UEH avdelingen er nyopprettet og er i ferd med å finne sin plass i en større organisasjon. I denne prosessen vil man trolig være tjent med større grad av kommunikasjon rundt fordelene UEH mannskapene opplever ved å løse oppdrag i rammen av teamet på den ene siden og viktigheten premissleverandører ser i samhandling med andre enheter på den andre siden.

4. Hvordan påvirker organiseringen i team beslutningsprosessen i skarpe oppdrag?

Som følge av ny organisering har man fått økt evne til beslutningstaking og dermed løsning av skarpe oppdrag. Økt erfaring og mulighet til erfaringslæring hos UEH-mannskapene generelt, og teamlederne spesielt, er en sentral årsak til dette. Det kan derfor argumenteres for at man har opplevd et skifte mot en mer intuitiv beslutningsstil som er mer robust mot stresset man opplever i krisehåndtering. Innsatslederne er enige om at det er en tendens til at enkelte team ofte legger til grunn en høyere vurdering av alvorligheten i situasjonen en det innsatslederne selv gjør. Dette kan være et tegn på lav grad av teamutvikling. Det er enighet blant informantene fra UEH om at mer er blitt implisitt i oppdragsløsningen og det er lettere å skape en rikere situasjonsbevissthet i alle nivåer hos mannskapene.

Konklusjon Hvordan påvirker organiseringen i team UEH-mannskapenes evne til å løse skarpe oppdrag? Organiseringen av UEH-mannskapene i egne team har ført til økt kvalitet på oppdragsløsningen i skarpe oppdrag. For å komme dit opplevde de tilsatte ved UEH-avdelingen at samarbeidet i teamet måtte etablere seg. Etter ni måneder har samarbeidet stabilisert seg på et høyere nivå. En mindre størrelse på teamet som øker tryggheten og kjennskapen til kollegene man løser oppdrag sammen med trekkes spesielt frem som en forklaring på økt ytelse. Det er blitt lettere å skape en rikere og mer felles bevissthet rundt situasjonen og å koordinere mannskapene. Det ser ut til å være en tendens til at enkelte team ofte legger til grunn en høyere vurdering av alvorligheten i situasjonen en det innsatslederne gjør. Dette kan være et tegn på manglende teamutvikling. Det er forøvrig grunn til å anta at et mer målrettet fokus på teamutvikling ville akselerert og forsterket de positive funnene ytterligere. En rikere og mer enhetlig situasjonsbevissthet gir mer korrekte beslutninger. Som følge av ny organisering har man fått økt evne til beslutningstaking og dermed løsning av skarpe oppdrag. Økt erfaring og mulighet til erfaringslæring hos UEH-mannskapene generelt og teamlederne spesielt er også en sentral årsak til dette. Man har trolig opplevd et skifte mot en mer intuitiv beslutningsstil som er mer robust mot stresset man opplever i krisehåndtering.