Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKristin, Sørung Scharffscher
dc.contributor.authorJohannessen, Lise Lotte
dc.date.accessioned2021-03-18T10:27:39Z
dc.date.available2021-03-18T10:27:39Z
dc.date.issued2020-06
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2734140
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractI 2018 meldte norske barnehager sammenlagt 2 241 bekymringsmeldinger til barnevernet. Dette utgjorde 14% av de totalt 15 648 bekymringsmeldingene barnevernet mottok for barn mellom 0 og 5 år samme periode (SSB, 2019). Barnehageansatte har en betydelig rolle i barnas liv ettersom de tilbringer store deler av hverdagen sammen. De er sådan i en sentral posisjon for å kunne avdekke og rapportere omsorgssvikt. Likevel kan det stilles spørsmålstegn til hvorvidt posisjonen blir tilstrekkelig utnyttet, ettersom statistikken viser at barnehageansatte, til tross for sin daglige kontakt og nære relasjon til barna, på et nasjonalt nivå rapporterer så få bekymringsmeldinger. Til tross for at myndighetene de senere år har hatt et økt fokus på å avdekke omsorgssvikt (NOU, 2017:12., Barne- og familiedepartementet, 2009), kan det late til at retningslinjene ikke yter formålets funksjon i den spisse enden i barnehagene. På bakgrunn av den lave rapporteringen tar oppgaven for seg hvordan de ulike nivåene i sikkerhetskulturen påvirker de ansattes evner til å vurdere og rapportere omsorgssvikt. Oppgaven ser på faktorer som kompetanse på individnivå, kommunikasjon på organisasjonsnivå, motivasjon på ledernivå og formelle krav på et eksternt nivå. Oppgaven baserer seg på teoretiske bidrag om risikopersepsjon, kompetanse, organisasjonskultur, eksterne krav og lederrollen. Videre er det gjennomført en kvantitativ undersøkelse om barnehageansattes kompetanse, erfaring og forståelse av omsorgssvikt og avdekking av dette. Undersøkelsen er gjennomført fra et samfunnsfaglig perspektiv med sosialfaglige momenter, ettersom tematikken kan forstås som tverrfaglig. Funnene viser et gap mellom myndighetenes krav og den faktiske kompetansen blant barnehagepersonell. Det kommer frem at barnehageansatte opplever at de er godt informert om hva som skjer i barnehagen til enhver tid, og at de fleste synes det går greit å rapportere utfordringer og bekymringer til gjeldende styrer. Videre antyder funnene at det er manglende kompetanse og opplæring som er årsaken til den lave rapporteringen. Barnehagen som organisasjon legger til rette for at barnehagelærerne kan diskutere bekymringer om barns omsorgssituasjon på møter hvor fagarbeidere og ufaglærte ikke deltar, selv om det er de to sistnevnte gruppene som tilbringer mest tid med barna, upåvirket av administrativt arbeid. Undersøkelsen viser også til manglende fokus på omsorgssvikt i opplæringen for nyansatte, som videre fører til at ufaglærte mangler den nødvendige kompetansen til å avdekke omsorgssvikt i arbeidet. Dette til tross for at alle ansatte har plikt til å være oppmerksomme på, og rapportere bekymringer vedrørende barns omsorgssituasjon.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-ISØP/2020;
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.subjectomsorgssvikten_US
dc.subjectbarneverneten_US
dc.titleBarnehageansattes vurdering og rapportering av omsorgssvikten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1409]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel