Show simple item record

dc.contributor.authorSolberg, Hans Kristian
dc.date.accessioned2015-01-30T12:37:08Z
dc.date.available2015-01-30T12:37:08Z
dc.date.issued2014-09-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/275122
dc.descriptionMaster's thesis in Risk managementnb_NO
dc.description.abstractBeredskap innebærer å være forberedt på å håndtere en alvorlig uønsket hendelse, det vil si å ha det man trenger av planer, verktøy og kompetanse til å håndtere situasjonen. Lover, forskrifter og nasjonale og regionale beredskapsplaner gir føringer for helseforetakenes beredskap, men føringene stiller ikke spesifikke krav til hvordan beredskapssystemene skal utformes, og til hvordan foretakene skal organisere sin krisehåndtering. Nasjonal helseberedskapsplan og Regional beredskapsplan stiller imidlertid krav til at beredskapsprinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke skal legges til grunn. For å undersøke grunnlaget for foretakenes beredskapsorganisering, hvilke faktorer som er viktige i krisehåndteringen og hvordan beslutningene fattes, falt valget på å gjennomføre en kvalitativ casestudie av 4 helseforetak og ett politidistrikt. Hovedproblemstillingen for studien er spørsmålet om helseforetakene har noe å lære fra politiets beredskapssystem. I motsetning til spesialisthelsetjenesten har politiet et felles beredskapssystem, med detaljerte krav til utforming og innhold, noe som sikrer en stor grad av likhet mellom politidistriktene. Gjennom dokumentanalyse av overordnet planverk og intervjuer med ni respondenter fra helseforetakene ble inntrykket av store ulikheter i helseforetakenes beredskapsorganisering bekreftet. Alle respondentene oppfattet likevel at eget beredskapssystem var hensiktsmessig. Også respondentene fra politiet var tilfredse med eget beredskapssystem, og mener dette gir nødvendig standardisering av politiarbeidet samtidig som det er fleksibelt nok til å gi lokalt handlingsrom. Et vesentlig funn i denne studien er at likhetsprinsippet er en hovedårsak til ulikhetene i beredskapsorganiseringen i helseforetakene. Det innebærer ikke nødvendigvis at beredskapsorganisasjonen er identisk med den daglige driftsorganisasjonen, men at grunnstrukturen i ledelsesnivåene beholdes, og at linjeledere og stabsfunksjoner beholder sine oppgaver og fullmakter når kriseledelse etableres. Svaret på studiens hovedproblemstilling er todelt. En konklusjon er at elementene i politiets beredskapssystem bare i begrenset grad lar seg overføre til helseforetakene. Årsaken er at vektleggingen av likhetsprinsippet i foretakene langt på vei krever at eventuelle endringer må gjøres både i beredskapsorganisasjonen og den ordinære driftsorganisasjonen. Politiets beredskapssystem stiller de samme kravene til den daglige organiseringen som til beredskapsorganiseringen, og dermed integreres likhets- og nærhetsprinsippet i selve systembeskrivelsen. En tilsvarende standardisering av beredskapssystemene på tvers av helseforetakene forutsetter en standardisering også av den ordinære driftsorganisasjonen. Dette betyr imidlertid ikke at helseforetakene ikke har noe å lære fra politiets beredskapssystem. Studien viser at det finnes områder i helseforetakene som ikke begrenses av likhetsprinsippet fordi de ikke er relevante for den ordinære driften, og som dermed kan være aktuelle for å hente lærdom fra politiet. Dette underbygges også av at respondentene åpner opp for en viss standardisering. Standardisering krever i prinsippet overordnede føringer, men mye kan også oppnås ved å utvikle anbefalinger og veiledere i relevante fagmiljøer. Spørsmålet om hvordan beslutninger blir tatt i krisesituasjoner er ikke klart besvart i studien, og er et tema det bør forskes videre på. Respondentenes svar viser at det ikke ligger spesifikke valg av teoretisk tilnærming eller beslutningsstrategi til grunn. Mangelen på bevisste metodevalg i helseforetakene kan tyde på en intuitiv tilnærming til hvordan beslutningene fattes. Dette betyr ikke at beslutningene ikke kan være gode. Intuitiv beslutningstaking vil i mange tilfeller være hensiktsmessig, noe som bekreftes av mye forskning. Det er imidlertid en del forutsetninger for at dette skal fungere, og kunnskapen om dette må være grunnleggende dersom intuitiv beslutningstaking skal inngå i kompetanseutviklingen i foretakene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IØRP/2014;
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectsamfunnssikkerhetnb_NO
dc.subjectberedskapnb_NO
dc.subjectkrisenb_NO
dc.subjectkrisehåndteringnb_NO
dc.subjectintuisjonnb_NO
dc.subjectskjevheternb_NO
dc.subjectheuristikkernb_NO
dc.subjectbeslutningstakingnb_NO
dc.subjecthelseforetaknb_NO
dc.subjectrisk managementnb_NO
dc.subjectrisikostyringnb_NO
dc.titleHar helseforetakene noe å lære fra politiets beredskapssystem?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1063]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Show simple item record

Navngivelse 3.0 Norge
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 3.0 Norge