dc.description.abstract | Bakgrunn: Kols er en utbredt sykdom i Norge og resten av verden. Helsedirektoratet (2012,
s. 9) omtaler kols som et folkehelseproblem, og sykdommen regnes som den tredje hyppigste
årsaken til død. Sykepleiere vil med stor sannsynlighet møte på denne pasientgruppen i
helsevesenet. Helsedirektoratet anbefaler en palliativ tilnærming til pasienter med
langtkommen kols (Helsedirektoratet, 2012, s. 119). Til tross for Helsedirektoratets
anbefalinger har denne pasientgruppen ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet
(Helsedirektoratet, 2012, s.115).
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleiere kan bidra til å forbedre
utøvelsen av palliativ omsorg til pasienter med kols.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på kvalitativ forskning om erfaringer knyttet
til utførelse og identifisering av palliativ omsorg til pasienter med kols. I denne oppgaven er
det blitt brukt fire intervjubaserte forskningsartikler hvor alle følger IMRaD-modellen.
Resultat: Tilbakeholdenhet og usikkerhet ved kommunikasjon både ovenfor legen og
pasienten gikk igjen som en utfordring ved utførelse av palliativ omsorg til pasienter med
kols. I tillegg bidro manglende kunnskap og erfaring til å gjøre identifiseringen og
overgangen til palliativ omsorg mer utfordrende.
Konklusjon: Den palliative omsorgen til pasienter med kols kan bedres ved å øke kunnskap
og fokus på fagområdet. Økt kunnskap og fokus innen tverrfaglig samarbeid, god
kommunikasjon, kunnskap om behandlingsalternativer og tidlig identifisering kan bidra til å
sikre god palliativ omsorg. | |