"Stillhet i samfunnet gir stillhet i skolen"- En kvalitativ studie av bruken av 22. juli i den videregående skolen.

Abstract

Sammendrag

Målet med denne masteroppgaven har vært å utforske bredden i undervisningen om 22.juli innen samfunnsfagene i den videregående skolen. Undersøkelsene har blitt gjort på tvers av fagene, da fokuset har vært hvordan man på ulike måter kunne bruke hendelsene i undervisningssammenheng. Problemstillingen jeg valgte å utforske var: Hvordan undervises det om 22. juli- terroren i samfunnsrelaterte fag i den videregående skolen?

Grunnet problemstillingens relativt store bredde, valgte jeg å konkretisere den i fem mer konkrete forskningsspørsmål: I hvilket omfang benyttes 22. juli- tematikken? Hvilke narrativ velger lærerne å vektlegge og hvorfor? Hvilke undervisningsmetoder praktiseres og med hvilket formål? Hvordan kan vi forklare denne historiebruken? Hvilke konsekvenser kan dagens undervisningspraksis gi?

Min studie baserer seg på kvalitative intervjudata, innsamlet høsten 2020 og beskriver situasjonen slik den var for en gruppe informanter i skjæringspunktet mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2020.

Studien viser at det i løpet av de siste ti årene har skjedd endringer rundt hvilke elementer man snakker om og hvilke man legger lokk på i forbindelse med 22. juli. Fokuset er ikke lenger konsentrert rundt narrativer som demokrati-, kjærlighets-, mangfolds- og beredskapsfortellingene (Lenz 2018). Skolen har gått fra en opplevelse av konsensus, til en skole hvor narrativene nå i større grad er ulike. Samtidig ser vi at vi benytter en «communitarian silence» (Knudsen 2015) i forhold til de delene av tematikken som kan oppleves som problematiske, som et ledd i en eksistensiell historiebruk (Karlsson 2009). Denne studien viser at konsekvensene av denne praksisen blant annet er at «stillheten i samfunnet gir stillhet i skolen».

Det norske samfunnet står på mange måter midt i en pågående rekonstruksjonsprosess av minnene tilknyttet terroren. Når det gjelder veien videre, peker studien på at det er nødvendig med et oppgjør med fortiden om man skal kunne legge den bak seg (Knudsen 2015:131). Det stilles spørsmål rundt hvilket ansvar skolen har i denne prosessen, og det pekes på at dette ansvaret må konkretiseres i læreplanene for den videregående skolen, om man skal sikre at dette er et tema elevene her skal lære om.