| dc.description.abstract | Denne studien tok sikte på å gi et innblikk i hvordan de ulike representantene i KOG opplever det tverrfaglige samarbeidet rundt unge lovbrytere. Jeg valgte dette temaet fordi jeg er ansatt i friomsorgen og jobber direkte med unge lovbrytere som drøftes i KOG. Gjennom min yrkesrolle hadde jeg en antagelse om at det tverrfaglige samarbeidet rundt unge lovbrytere i KOG ikke fungerte i praksis. Dette fordi flere representanter ga inntrykk av at de opplevde KOG som ineffektivt, meningsløst og ustrukturert. Personlig skapte dette en interesse for å undersøke hva det var som fungerte og ikke fungerte i samarbeidet i KOG. Dette har ledet til følgende problemstilling: «Hvilke faktorer opplever deltakerne i KOG som hemmende og fremmende i det tverrfaglige samarbeidet rundt unge lovbrytere?». For å besvare problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ studie i form av semistrukturert intervju. Undersøkelsen er bygget på 10 intervjuer av representanter fra konfliktrådet, kommunen, barneverntjenesten, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. De ulike aktørenes opplevelser av det tverrfaglige samarbeidet i KOG ble analysert gjennom en fenomenologisk tilnærming, som tar utgangspunkt i å få frem deltakernes subjektive opplevelser. I intervjuene ble det stilt spørsmål rundt deltakernes erfaringer med samarbeidet i KOG, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer samarbeidet. For å analysere funnene tok jeg utgangspunkt i Willumsen og Hallbergs (2003) modell om organiseringen av tverrfaglig samarbeid og Ødegård og Willumsens (2011) studie om kategorier som hemmer og fremmer samarbeid. Jeg valgte å supplere med teorier fra blant annet Glavin og Erdal (2018), Bronstein (2003) og Willumsen og Ødegård (2017).
Et sentralt funn i studien var at KOG-ene ble praktisert ulikt, både med tanke på organisering og fungering. Det ble likevel kartlagt noen fellesnevnere ut fra informantenes uttalelser. Resultatene viste at deltakerne i KOG opplevde god møtestruktur, tydelig og stabil møteledelse, felles målforståelse, gjensidig tillit og respekt, kunnskap om hverandres tjenester og roller som fremmende faktorer i det tverrfaglige samarbeidet. Det som viste seg å hemme samarbeidet var det motsatte av de faktorene som fremmet samarbeidet. Unntakene var noen faktorer som både kunne fremme og hemme samarbeidet, herunder fleksibilitet og uenigheter. Funnene viste at der uenighetene ble håndtert på en dårlig måte, utviklet uenighetene seg til å bli profesjonskamper, som hemmet samarbeidet. Der uenighetene ble møtt med åpne armer, oppsto det kritiske refleksjoner og nye perspektiver, som igjen fremmet samarbeidet. | |
