Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet

Abstract

Ideen om karbonfangst som klimaløsning forutsetter lagring av CO2 i geologiske formasjoner over flere tusen år. Med dette tidsperspektivet står karbonfangst i en særstilling blant aktuelle klimatiltak. Dette gjør spørsmål om intergenerasjonell rettferdighet spesielt relevante i vurderingen av karbonfangst. En storstilt satsning på karbonfangst vil innebære betydelig moralsk risiko, siden den kan utsette og undergrave den nødvendige overgangen til et fossilfritt energisystem og samfunn. Den vil også være fundamentalt urettferdig med tanke på det praktiske ansvaret fremtidige generasjoner vil måtte ta for å håndtere miljøproblemer forårsaket av nålevende generasjoner. Vektlegging av intergenerasjonell rettferdighet bør anspore til forpliktelser om raske kutt i utslipp av klimagasser i dag, fremfor å gjøre oss avhengige av negative utslipp i fremtiden. En slik vurdering er i tråd med sentral samtidig klimaforskning og viktige miljøetiske normer. Den er også i tråd med noen av dypøkologiens innsikter i Arne Næss sin versjon.

Carbon capture and storage (CCS) stands out from other climate mitigation measures by involving storage of CO2 in geological formations for several thousand years. Few if any other mitigation measures raise similar questions related to the long-term impact of the measure. This accentuates the issue of intergenerational justice in relation to CCS. Reliance on CCS represents a moral hazard, since it risks delaying and undermining the needed transition to a fossil-free energy system and society. It would also be fundamentally unjust in that it would burden future generations with much of the practical responsibility for dealing with environmental problems caused by current generations. Emphasis on intergenerational justice should lead us to commit to rapid climate gas emission reductions today rather than relying on negative emissions at some point in the future. Such an assessment is in line with central contemporary climate research as well as key norms in environmental ethics. It is also in line with some of the fundamental insights of deep ecology as developed by Arne Næss.