| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven forsøker jeg å svare på problemstillingen hvordan påvirker ulik grad av læringsinstruks videregåendeelevers engasjement og leselyst ved lesing og diskusjon av høyfriksjonstekster i norskfaget? For å svare på dette, har jeg gjennomført et forskningsprosjekt i to VG3-klasser på studieforberedende linje. Forskningsprosjektet har hatt en innledende, kvantitativ spørreundersøkelse hvor jeg kartla elevenes selvrapporterte forhold til lesing av skjønnlitteratur i norskfaget og på fritiden. Deretter hadde jeg to undervisningsøkter i hver av skoleklassene, hvor elevene leste og gruppevis diskuterte novellene «Brønnen» og «Løp for livet» av Roy Jacobsen. I den ene undervisningsøkten fikk elevene ingen informasjon om teksten på forhånd, eller veiledning til hva de skulle diskutere gruppevis. I den andre undervisningsøkten fikk elevene en innføring om teksten på forhånd, og oppgaver knyttet til teksten de skulle diskutere. Det ble gjort lydopptak av gruppediskusjonene. Etter de to undervisningsoppleggene, ble elevene bedt om å svare på en kort spørreundersøkelse om hvilken undervisningsøkt de likte best, og hvorfor. Til sammen har lydopptakene og svarene fra spørreundersøkelsene skapt empirigrunnlaget som brukes for å vurdere hvordan ulik grad av læringsinstruks påvirker videregåendeelevenes engasjement og leselyst.
Mine funn viser at lesing og gruppevis diskusjon av høyfriksjonstekster virker å engasjere elever på videregående skole. Dette funnet gjør seg gjeldende uavhengig av om diskusjonen rammes inn av høy eller lav grad av læringsinnstruks. Mine funn viser likevel at oppgavenes ordlyd og innhold i ulik grad vil motivere elevene; noen oppgaver er bedre egnet til å stimulere de litterære samtalene enn andre. Det kommer også frem at mange videregåendeelever ser etter et fasitsvar i sitt arbeid med skjønnlitterære tekster. | |
