| dc.description.abstract | Målet med denne masteroppgaven var å få en bedre forståelse av hva tidlig innsats betydde for lærere og skoleledere på 1. til 4.trinn. Det empiriske datamaterialet ble samlet inn gjennom kvalitative forskningsmetoder ved hjelp av semistrukturerte forskningsintervju. Utvalget besto av totalt fem skoleledere og fire kontaktlærere fra to ulike barneskoler i Rogaland. Det ble hentet informasjon om hvordan informantene forsto begrepet, fortalte at de handlet og hvilket behov de hadde for støtte i arbeidet med innsatsen.
Studiens funn viste at lærerne og skolelederne var usikre på hvordan tidlig innsats skulle forstås, men benyttet seg likevel av begrepene tilpasset opplæring, spesialundervisning og inkludering når de snakket om tidlig innsats. Informantene var også usikre på når og for hvilke elever undervisningen burde foregå ved hjelp av en tilpasset opplæring og/eller spesialundervisning, og hvordan de skulle legge til rette for en inkluderende opplæring. I hvilken grad informantenes usikkerhet innenfor dette kunne være forståelig, ble diskutert i lys av teorigrunnlaget som viste at det kunne oppstå spenningsforhold i arbeidet med tidlig innsats som forebygging og som intervensjon og i arbeidet med ønsket om inkludering og faren for normalitetsinnsnevring.
Lærerne og skolelederne manglet også en felles forståelse av hvem som hadde ansvaret for arbeidet med tidlig innsats, og uttrykket behov for bedre organisering av ressursene og innsatsen i skolen. I hvilken grad informantenes opplevde støtte kunne være forståelig, ble diskutert i lys av gapet mellom lærernes og skoleledernes usikkerhet og hvordan forskning innenfor de didaktiske konsekvensene sa at de burde møte spenningsforholdene i praksis. | |
