| dc.description.abstract | Forklaringer kan tilby viktig informasjon om de andre deltakerne i matematikkundervisningen sin tenkemåte, og et bevisst arbeid med forklaringer, kan bedre elevenes læring. Gjennom sosiomatematiske normer for akseptable forklaringer i klassesommet, styres forklaringenes form og innhold. Denne masteroppgaven vil forsøke å peke på hva som må til for at klasseromssamfunnet i en gitt klasse regner en forklaring som akseptabel, ved å studere interaksjonene i helkalssesamtaler. Innenfor rammen av hva som kommer til uttrykk i helklassesamtaler i en gitt småskoletrinnsklasse, er problemstillingen som følger: 1) Hvilke sosiomatematiske normer for hva som regnes som en akseptabel forklaring kommer til uttrykk i helklassesamtaler i en småskoletrinnsklasse? 2) Når og hvordan varierer disse?
Problemstillingen studeres gjennom å analysere seks etterfølgende undervisningsøkter i en første klasse, og seks etterfølgende undervisningsøkter i den samme klassen ett år senere. De sosiomatematiske normene og mønstre for når og hvordan disse varierer, identifiseres ved å analysere responser i de sosiale interaksjonene i klasserommet og finne mønstre (Yackel & Cobb, 1996). Observasjonsdataene suppleres av ett lærerintervju for hvert år, for å få informasjon om klassens generelle matematiske arbeid, lærerens preferanser, samt lærerens begrunnelser for egne handlinger og identifiserte mønstre. Masterprosjektet er motivert av å kunne gjøre avdekte hull i forskningsfeltet mindre, samt å bevisstgjøre lærere på et viktig aspekt ved matematikkundervisningen, et arbeid jeg selv snart skal ut i.
Dataene er analysert gjennom en summativ, teoridrevet og konvensjonell innholdsanalyse, og funnene gir indikasjoner på at det finnes en rekke variasjoner i de sosiomatematiske normene. Eksempelvis indikeres det at hvordan det initieres, er styrende for formen og innholdet i forklaringen som følger. Matematisk-baserte forklaringer av årsak er identifisert hyppigst, og det er tydelig at begreper er i fokus. Dette samsvarer med at klassen har utviklende matematikkopplæring.
Et viktig bidrag i denne masteroppgaven, er avdekkingen av forskningshull på feltet. Mitt forskningsprosjekt innebærer for lite data til å kunne gjøre disse hullene nevneverdig mindre. Jeg håper derfor at avdekkingen og indikasjonene som presenteres i dette masterstudiet, kan inspirere andre på forskningsfeltet. | |