| dc.description.abstract | Temaet for masterstudien er en skoles utvikling av kompetanse for inkluderende praksis. Studiens hensikt er å få innsikt i ledelsens begrunnelser for organiseringen av utviklingsarbeidet, hvordan ledelse blir utøvd i arbeidet og hvorvidt ledelsens valg ser ut til å bidra til kompetanseutvikling. Problemstillingen er: Hvordan begrunnes, organiseres og ledes en skoles utvikling av kompetanse for inkluderende praksis?
Tre forskningsspørsmål har blitt utarbeidet for å tydeliggjøre problemstillingen:
1. Hvordan begrunner ledelsen organiseringen av utvikling av kompetanse for inkluderende praksis?
2. Hvordan ledes kompetanseutviklingen i lærende møter?
3. På hvilken måte beskriver lærerne sin praksis knyttet til inkludering i de lærende møtene?
Masterstudien har hatt et kvalitativt forskningsdesign, hvor transkriberte data fra tre intervju og to lærende møter har blitt analysert. Det sosiokulturelle perspektivet ble lagt til grunn for studien, og språket ble løftet som det viktigste redskapet.
Inkludering løftes stadig fram som grunnleggende for norsk skole. Inkludering omhandler holdninger, og rører ved skolens verdier. Inkludering har blitt analysert gjennom Nilsens tre dimensjoner: fysisk, sosial og faglig. Å utvikle grunnleggende elementer i en skoles kultur vil være krevende. Ved å rette søkelys på avgjørende faktorer i skolens arbeid for å utvikle praksisen, har studien en ambisjon om å bidra til ledelsens krevende prioriteringer. Ledelsen tar avgjørelser knyttet til organisering og struktur, men valgene kan ikke sees isolert. De må knyttes til skolens kontekst. Dermed vil graden av utvikling avhenge av ledelsens evne til å håndtere det praktiske og det menneskelige. Studien konkluderer med at ledelsen må ta i bruk sin praktiske klokskap, og utfordre tenkningen bak det eksisterende. | |
