| dc.description.abstract | Norske kommuner står ovenfor et omfattende digitaliseringsarbeid som endrer hvordan kommunene kommuniserer med, og tilbyr tjenester til både innbyggere og næringsliv innenfor sitt ansvarsområde. Digitaliseringen skjer som følge av økte krav fra innbyggere om gode og lett tilgjengelige tjenester, samt sektorens egne behov for effektivisering og gevinstrealisering, hvor økt bruk av digitale fellesløsninger fremgår som en viktig satsing for å oppnå dette. Selv om digitaliseringen har positive innvirkninger på mange områder, vil også den økte bruken av IKT i kommunesektoren medføre endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
I denne studien undersøker vi hvordan bruken av digitale fellesløsninger endrer kommunenes arbeid med informasjonssikkerhet. Dette gjøres ved å foreta en dokumentanalyse i kombinasjon med intervjuer av ansatte i kommunene for å få en god dybdeforståelse av utfordringsbildet, samt hvordan kommunene tilpasser seg disse utfordringene i arbeidet med informasjonssikkerhet. Ved å bruke teori om informasjonssikkerhet, regulering, MMD og HRO belyser vi hvorfor bruk av fellesløsninger kan føre til sikkerhetsutfordringer, samt hvordan kommunene arbeider for å ivareta sikkerheten i egne digitale løsninger. Undersøkelsen viser at kommunene står ovenfor en rekke utfordringer, og at bruken av fellesløsninger stiller nye krav til hvordan kommunene arbeider for å ivareta informasjonssikkerheten. Årsakene til disse utfordringene og kravene er sammensatte, hvor funnene våre viser at:
• Digitale avhengigheter og lengre verdikjeder i kombinasjon med manglende digital kompetanse medfører økt konsekvenspotensiale, ettersom feil kan spre seg på nye og uventede måter når systemer er tettere sammenkoblet og avhengighetene øker.
• Flere kommuner opplever utfordringer med det risikobaserte regelverket. Kommunene står også ovenfor utfordringer ved involveringen av ledelsen i informasjonssikkerhetsarbeidet.
• Den desentraliserte organiseringen i kommunene utfordrer mulighetene for å oppnå en god helhetsforståelse av det samlede risiko og sårbarhetsbilde kommunene står ovenfor.
• Målkonflikter, informasjonsvansker og manglende intern kompetanse og ressurser er sentrale utfordringer for risikostyringsarbeidet
• Funnene våre viser at kommunene står ovenfor økte krav til mer proaktiv risikostyring, ivaretakelse av et helhetsbilde av risiko- og sårbarhetsforhold, uformelle samarbeid, og et tettere samarbeid med eksterne aktører for å ivareta god informasjonssikkerhet.
Ett overraskende funn er at kommunene i mange tilfeller er bevisste på hvilke utfordringer de selv står ovenfor, og at det i mange tilfeller er mangelen på kompetanse og interne ressurser som setter begrensninger for kommunenes sikkerhetsarbeid fremfor kompleksiteten av trussel og sårbarhetsbilde. | |
