| dc.description.abstract | Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Den usikre fremtiden, utfordrende løsningene og raske endringene i klimaet bidrar til å utfordre stabiliteten i alle verdens samfunn. For å evne å håndtere klimakrisen på en måte som etterlater samfunnet så uberørt som mulig, med bærekraftige og grønne energialternativer, kreves det en streng klimapolitikk, samt støtte fra befolkningen. Norges klimapolitikk har dog blitt møtt med stor motstand fra deler av befolkningen.
I denne oppgaven undersøkes faktorer som påvirker menneskers risikopersepsjon vedrørende klimaendringene og norsk klimapolitikk. Oppgavens fokus er på hvordan diverse informasjonskilder påvirker vår forståelse av et tema. Dette undersøkes gjennom benyttelsen av et teoretisk rammeverk sentralisert rundt risikopersepsjon og risikokommunikasjon, samt tidligere forskning, og en spørreundersøkelse. Målet med undersøkelsen er å øke forståelsen av hvordan våre benyttede informasjonskilder påvirker vår persepsjon av klimaendringene og norsk klimapolitikk på tvers av alder, i et forsøk på å bedre forstå den stadig økende uenigheten blant nordmenn om norsk klimapolitikk.
Undersøkelsen avdekket en tydelig korrelasjon mellom respondentenes risikopersepsjon og deres benyttede informasjonskilder. I oppgaven skilles det mellom informasjonskilder med og uten et offentlig ansvar, hvor ansvaret er å kommunisere mangfoldig og troverdig informasjon til befolkningen, samt å avdekke maktmisbruk i samfunnet. Benyttelsen av informasjonskilder uten et offentlig ansvar sammenfalt stadig med lite tillit til norske myndigheter og lite aksept for norsk klimapolitikk blant respondentene, hvor respondenter tilhørende den yngste aldersgrupper var særlig representert.
Studien fant at informasjonskilder uten et offentlig ansvar påvirker særlig yngre aldersgrupper til å anse klimaendringene som en større risiko, samt å ha mindre aksept for norsk klimapolitikk. | |
