Å måle og registrere matematikklæreres undervisningskunnskap : En studie av hvordan det er mulig å måle og studere matematikklæreres undervisningskunnskap, og mulige begrensninger og styrker ved måter en måler og studerer kunnskap på

Abstract

Lærererens undervisningskunnskap i matematikk (UKM) blir i forskningen fremhevet som en faktor med stor betydning for både undervisningskvalitet og elevers læring. Utgangspunktet for denne studien er spørsmålet om hvordan det er mulig å studere og måle lærereres UKM. Avhandlingens 6 delstudier tar for seg ett spesifikt instrument, «UKM-instrumentet», med ett hovedmål: Å utvikle kunnskap om hva en kan lære om lærereres UKM ved å ta instrumentet i bruk, samt utvikle kunnskap om utfordringer og muligheter ved dette.

UKM-instrumentet er valgt på grunn av at rammeverket instrumentet bygger på fremheves som lovende, og UKM-instrumentet påstås å måle situert kunnskap. Videre sies instrumentet å være av høy kvalitet, og har mulighet til å bli brukt i storskalastudier, og det viser seg å være nyttig for å studere utvikling i matematikklæreres kunnskap. I tillegg har forskere funnet signifikante sammenhenger mellom lårerernes UKM og kvaliteten på lærerernes undervisning og elevers resultater. Forskning tilknyttet bruk av instrumentet både i og utenfor USA kan bygges på og videreutvikles i en norsk skolekontekst.

Kunnskap blir betraktet som individuelt konstruert, og studien tar utgangspunkt i at lærereres UKM kan studeres slik den uttrykkes skriftlig og muntlig. Det lærererne skriver og sier analyseres i lys av hva de kan og vet, eller som et uttrykk for deres kunnskap. Studien har et flermetodisk design, og er basert på premisset om at en kombinasjon av ulike metodiske tilnæminger gir en bedre forståelse for studiens overordnede forskningsspørsmal. I alt har 177 lærerere deltatt i studien.

Ettersom UKM-instrumentet er utviklet i et annet land (og dermed for en annen lærererkontekst), tar delstudie 1 og 2 for seg oversettelses- og tilpasningsarbeid, mens i delstudie 3 studeres UKM-oppgavenes format. Et viktig bidrag fra delstudie 1 er videreutvikling av kategorier for dokumentasjon av oversettelse. Fra delstudie 2 er hovedkonklusjonen at det er viktig å ikke begrense en tilpasningsprosess til oversettelse, tilpasning og kvalitetssjekk, for så å analysere resultater basert på lærereres flervalgssvar. Det er i stedet relevant å studere hvordan de videre analysene kan informere tilbake mot en ny syklus i oversettelses- og tilpasningsprosessen. Utvidet forståelse for hvordan UKM-oppgavenes flervalgsformat kan være en kompliserende faktor er et viktig bidrag fra delstudie 3.

Med utgangspunkt i de tre forste studiene fokuserer delstudie 4, 5 og 6 mer direkte på hva en kan lære om lærereres UKM gjennom bruk av UKM-instrumentet. Konklusjoner som trekkes er at lærererne synes å svare pa UKM-oppgavene i flervalgsformat gjennom å benytte seg av ulike komponenter av UKM, og disse komponentene er ikke nødvendigvis de samme som oppgavene var utviklet for å måle. I tillegg ser det ut til at lærererne baserer sine flervalgssvar på ulike typer kunnskap, og at flervalgoppgaver som har svaralternativet «Jeg er ikke sikker» (delstudie 6) er spesielt utfordrende. Det er ikke noen klar sammenheng mellom type kunnskap målt gjennom flervalgsrespons og gjennom skriftlige refleksjoner. Resultatene tyder altsa på at det er vanskelig å vite hvilken type kunnskap UKM-oppgavene måler.

Studien i sin helhet belyser flere utfordringer ved bruk av UKM- instrumentet i en norsk skolekontekst. Dette gjelder både språk og kontekster, format, samt hva og hvilken type kunnskap instrumentet faktisk måler. Alt dette er viktig for å forsta hvilken informasjon om lærereres UKM instrumentet kan gi. Resultatene er derfor av betydning for de konklusjoner som trekkes i tilknytning til fremtidig bruk av instrumentet, kanskje spesielt om det brukes utenfor USA. Det er fra et nasjonal-kulturelt perspektiv mulighet for at den UKM lærerere har behov for varierer i ulike skolekontekster. I forskningsbasert lærererutdanning er et viktig spørsmal hva lærerere som har gode og mindre gode resultater blant sine elever kan, hva de har behov for å lære, og hvordan en kan fa innblikk i denne kunnskapen som grunnlag for å utvikle fremtidig grunn-, etter- og videreutdanning.