Sangenes Sang i ny språkdrakt!

Abstract

I 2011 kom Bibelselskapet ut med en ny bibeloversettelse. Denne kom ut i en ny språkdrakt som i stor grad skilte seg ut fra den forrige bibeloversettelsen som Bibelselskapet kom ut med i 1978. Bibelselskapet hadde tatt i bruk forfattere som stilister i oversettelsesarbeidet. Dette skulle være med på å sikre et godt, norsk språk i den nye bibeloversettelsen. Bibel 2011 skulle være en Bibel for alle, den skulle være til for folket, ikke bare folk som var faste kirkegjengere. I tillegg skulle det være en konkordant oversettelse, hvor bibeltekstene skulle være mest mulig grunntekstnære uten at det gikk ut over språkføringen i oversettelsen. Bibel 1978 er en idiomatisk oversettelse, hvor det viktigste var å få frem meningen i teksten. Slik ble oversettelsen mer tolkende, med bl.a. lengre setninger og forklarende overskrifter. Med denne bakgrunnen ble temaet for denne avhandlingen formet. Det er en sammenlignende studie av det poetiske språket i Høysangen fra Bibelselskapets oversettelse fra 1978 med Høysangen i Bibelselskapets oversettelse fra 2011. Fokuset er på forskjellene som finnes i metaforene og sammenligningene i sangen. Analysen tar for seg utvalgte strofer fra Høysangen som er delt inn i tre kategorier: 1) Dyr i Høysangens språklige bilder, 2) Naturskildringer – Planteriket, 3) Kjærlighetens hage. Disse strofene er representative for det gjennomgående temaet i sangen, hvor kjærligheten mellom mann og kvinne blir skildret gjennom poetisk bildebruk. Den røde tråden i sangen er naturen og hvordan det erotiske samspillet mellom to elskere blir skildret gjennom diverse metaforer og sammenligninger som blir skildret gjennom naturbilder. Ut fra analysen kommer det fram at i Høysangen fra 2011 er metaforene flere og mer fremtredende enn i Høysangen fra 1978. De gjør et større inntrykk og er mer eksplisitte og direkte. Dettet gjør seg også gjeldene i hvilke ord og formuleringer som blir brukt i sangen. I Høysangen 1978 er det poetiske mer kunstig og unaturlig i forhold til slik man ville ha formulert seg i dag. Den grammatiske oppbygningen er også unaturlig og gjør at stemningen blir særlig høytidelig i forhold til Høysangen 2011. Der er språket mer naturlig og er preget av ord og formuleringer som er mer i tråd med hverdagsspråk og er mer direkte. I avhandlingen blir det også diskutert hvilke hermeneutiske tilnærminger som eksisterer i forhold til Høysangen. Det er først og fremst to hovedlinjer i tolkingen av Høysangen som er gjeldende. I oldtiden ble sangen i stor grad tolket med en allegorisk, overført betydning. I denne tilnærmingen til sangen ble mannen i tolket som Gud eller Kristus, og kvinnen ble tolket som hans folk. I nyere tid har man gått bort fra denne tolkningen, og fokuset på den bokstavelige tolkningen av sangen er blitt større. Det vil si at sangen først og fremst handler om mann og kvinne og deres forhold til hverandre, slik det blir fremstilt når man leser sangen. Denne linjen har både Bibel 1978 og Bibel 2011 lagt seg på.