"Det står ikke i teksten". En kvalitativ flercasestudie av hvordan lærerens bruk av spørsmål kan tilrettelegge for elevstemmene og stimulere til dialog i litterære samtaler i barneskolen.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å bidra med kunnskap om hvordan lærere på barnetrinnet kan tilrettelegge for mer dialog og refleksjon i klasserommet. Bakgrunnen for studien kom som en følge av en litterær samtale hvor jeg observerte lav grad av elevdeltakelse, til tross for at læreren stilte mange spørsmål. Studien har tatt utgangspunkt i sosiokulturelt læringssyn hvor språket og samtalen spiller en sentral rolle for elevenes læring samt fagfornyelsen som legger opp til utforsking, drøfting og refleksjon over tekster i norskfaget. Jeg har undersøkt problemstillingen: Hvordan kan lærerens bruk av spørsmål tilrettelegge for elevstemmene i en litterær samtale?

Problemstillingen ble besvart ved en kvalitativ flercasestudie. Analysen bygger på transkripsjon av lydopptak og observasjonsnotater fra litterære helklassesamtaler med fire lærere fra to klassetrinn og semi-strukturerte intervju med de fire lærerne.

Perspektiver ved problemstillingen er belyst ved at jeg har sett på hva slags type spørsmål læreren stilte i en litterær samtale i en hel klasse og hvordan elevenes svar ble benyttet videre i samtalen. Jeg undersøkte også hva lærerens pause etter spørsmål hadde av betydning for samtalen, og så videre på hvordan læreren hjalp elevene til å bli aktive og medskapende i møte med teksten.

Analysen viste at det ikke var lærerens åpne, autentiske eller lukkede spørsmål som hadde en avgjørende faktor for tilretteleggingen av elevstemmene i en litterær samtale. Derimot viste analysen høyere grad av refleksjon og dialog når læreren stilte nytt spørsmål på bakgrunn av elevenes svar og trakk det videre med i samtalen. Lærerens evne til å ta seg tid til å la elevene tenke og reflektere ut svaret hadde også en stor betydning for elevdeltakelsen. Ut ifra denne studien var det lærerens opptak og ventetid, som var de mest sentrale faktorene i lærerens tilretteleggelse for elevstemmene i en litterær samtale.

Studien kan gi implikasjoner til både norskfaget og andre muntlige fag slik at samtalene ikke kjennetegnes av læreren stemme og dens spørsmål, men gir mer rom og tid til dialog og refleksjon.

The goal of this thesis has been the knowledge contribution of how teachers in primary school can facilitate more dialogue and reflection in the classroom. The background for the study is the result of a literary conversation where I observed low student participation despite the fact that the teacher asked many questions. The study’s origin is a sociocultural view of learning where the language and the conversation play a central part for how the students learn. Further, the study`s origin is the new national curricullum, where texts in the subject Norwegian seek exploration, discussion and reflection. To explore this topic the research question for this thesis is: How can the teacher's use of questions facilitate the students voices in a literary conversation?

The research question has been answered by a qualitative multiple case-study. The analysis is based on transcription of audio recording and observation notes from literary conversations with four teachers from two grades and semi-structured interviews with the four teachers.

To explore the research question I have looked at the kind of questions the teacher asked in a literary conversation with a class and how the students' response was further utilized in the conversation. I also explored what kind of significance the teacher’s pause after a question had for the conversation, and further how the teacher helped the students participate and be co-creative in their exploration of the text.

The analysis showed that the conclusive factor for the facilitation of the students' voice in a literary conversation was not the teachers' open, authentic or closed questions. On the contrary the analysis showed a higher degree of reflection and dialogue when the teacher asked a new question on the basis of the students answer and used it to further the conversation. The teachers` ability to let the students think and reflect on an answer also had a great significance for the student participation. Based on this study the central factors of the teachers facilitation for student participation in a literary conversation are the teachers recording and response time.

This study can give implications to both the Norwegian subject and other oral subjects so that the conversations are less characterized on the teacher voice and its question, but allows for more space and time for dialogue and reflection.