| dc.description.abstract | Bakgrunn: Rusmisbruk er et stort helseproblem, det er direkte eller indirekte ansvarlig for 11,8 millioner dødsfall årlig(Hannah Ritchie, 2019). Rusmisbrukere lider av mange forskjellige bieffekter på grunn av stoffmisbruket, som forverring av fysisk og psykisk helse, og negative konsekvenser på familie og vennskap, som leder til en dårlig livskvalitet. Å øke livskvaliteten til de som er i avrusning er veldig viktig, for jo bedre livskvalitet de har jo mindre risiko er det for tilbakefall. Fysisk aktivitet er en ikke medisinsk strategi til å forbedre helsen og livskvaliteten til disse brukerne.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke effekten fysisk trening har for ruspasienten i en recoverysituasjon. Der etter, og som en følge, se på hva vi som behandlere bør legge vekt på for at brukeren selv vil iverksette fysisk trening som en del av recoveryprosessen.
Metode: Metoden benyttet i oppgaven er en integrativ litteraturoversikt, der fire forskningsartikler har blitt analysert. Resultatene fra forskningsartiklene, relevant faglitteratur og egne refleksjoner lager grunnlaget for besvarelsen.
Resultater: Resultatene viser at fysisk trening hjelper rusmisbrukeren å bedre fysikken og den mentale helsen. Fysisk aktivitet kan også hjelpe brukeren å komme tilbake til samfunnet den er blitt stengt ute fra. Videre hjelper det på å dempe rus suget og kan også erstatte dette suget etter rus. Sykepleieren har en viktig jobb i å motivere brukeren.
Nøkkelord: Fysisk trening, fysisk aktivitet, rusmisbruk, tverrfaglig, recovery, motivasjon. | |
