dc.contributor.author | Lerum, Arve | |
dc.date.accessioned | 2022-03-02T08:44:51Z | |
dc.date.available | 2022-03-02T08:44:51Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.citation | Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker by Arve Lerum, Stavanger : University of Stavanger, 2021 (PhD thesis UiS, no. 628) | en_US |
dc.identifier.isbn | 978-82-8439-060-4 | |
dc.identifier.issn | 1890-1387 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2982306 | |
dc.description.abstract | Hensikt og problemstilling: Akutt tvangsvedtak med hjemmel i § 4–6, annet ledd i lov om barneverntjenester er et av de mest inngripende tiltak barneverntjenesten kan benytte. Vedtaket medfører at barnet umiddel-bart flytter ut av hjemmet mot foreldrenes vilje. Utforskning av saksfor-løpet i slike saker har vært avhandlingens overordnede problemstilling som jeg belyser gjennom to deltema:
– Hvordan arbeider barneverntjenesten seg fram mot beslutningen i akutte tvangssaker?
– Hvordan arter den eventuelle medvirkningen seg for barn og foreldre i det akutte saksforløpet?
Avhandlingens problemstilling er altså knyttet opp mot utforskning av barneverntjenestens vurdering av barnets omsorgssituasjon når den treffer akuttvedtaket og oppfølging av barn og foreldre videre i saksforløpet.
Metode: Datagrunnlaget er transkriberte tekster fra semistrukturerte intervjuer med ansatte i 16 kommunale barneverntjenester i Norge og fire tilsvarende tjenester (Jugendamt) i Tyskland. I de norske sakene er i tillegg anonymiserte dokumenter fra fylkesnemnda og tingretten re-presentert. 29 akuttsaker, 22 norske og sju tyske, inngår i datagrunnlaget. Tekstene er analysert med tre ulike kvalitative analysemetoder: Syste-matic text condensation (STC), thematic analysis (TA) og constructivist Grounded Theory.
Resultater: Et hovedfunn er at barneverntjenesten, fra den får melding om bekymring og til den treffer akuttvedtaket, arbeider seg fram langs to beslutningsspor: Det raske og det langsomme hastesporet. Sporene indikerer også at det er ulike terskler for barneverntjenestenes bruk av akutt-vedtak. Begge hastespor består av akuttsaker som lar seg gruppere i sakstyper. I det raske sporet er de som saken direkte gjelder ukjente for barneverntjenesten. I det langsomme kjenner ofte barneverntjenesten barnet og familien fra tidligere, men har ikke kommet i posisjon til å iverksettetiltak. Et trekk ved sakene, uavhengig av hvilket spor de følger, er at be-slutningen om akuttvedtak og plasseringen av barnet skjer svært raskt og som regel uten at familien er forberedt eller underrettet i forkant. Sammenligningen av tysk og norsk akuttpraksis viser at det er kontraster på følgende områder: brukermedvirkning og innflytelse, akutt-plasseringens lengde og familiens posisjon. Når det gjelder bruker-medvirkning, indikerer datagrunnlaget at tyske barn og foreldre har et tydelig og gjennomgående eierforhold til sin egen akuttsak. En konsekvens er at barn og ungdom i de tyske sakene er tilbøyelige til å ha en mindre omstendelig vei om de ønsker å avslutte akuttplasseringen. Det er også et trekk ved de tyske akuttplasseringene i datagrunnlaget at de kan ha et kortere forløp sammenlignet med de norske.
Når det gjelder barn og særlig ungdoms medvirkning i akuttforløpet, er et hovedfunn at barn og ungdom både medvirker og har medinnflytelse på beslutningen om å treffe akuttvedtaket. Barnet skaper troverdighet i akuttforløpet ved verbal kommunikasjon og ulike kroppslige formidlingsformer. For foreldre er situasjonen nærmest omvendt. Sammenlignet med barnet legger barneverntjenesten gjennomgående mindre vekt på foreldrenes synspunkter.
Konklusjon: Både barneverntjenesten og Jugendamt legger vekt på barnets medvirkning og innflytelse når akuttvedtaket treffes. Selv om det norske barnet seinere bringer inn nyanser eller nye momenter, preger i stor grad det barnet formidlet i det første møtet med barneverntjenesten akuttforløpet. Jugendamt gir barnet tydeligere medinnflytelse også etter at akuttvedtaket er truffet. I tillegg indikerer datagrunnlaget at Jugendamt, i større grad enn barneverntjenesten, benytter akuttvedtaket til å initiere hjelpetiltak i familien.
Studien peker på at den norske barneverntjenesten, ved i større grad å ta hensyn til både barnets og foreldrenes rettigheter, kan utvikle en mer balansert akuttpraksis. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | PhD thesis UiS; | |
dc.relation.ispartofseries | ;628 | |
dc.relation.haspart | Artikkel 1: Lerum, A. (2017). Hastesaker i barnevernet. I S. E. Tuastad & I. Studsrød (Red.), Barneomsorg på norsk: I samspill og spenning mellom hjem og stat. (s. 80–106). Universitetsforlaget. Artiklene er ikke i Brage av hensyn til opphavsretten. | en_US |
dc.relation.haspart | Artikkel 2: Lerum, A. (2018). Emergency Out-Of-Home Placements, a Comparison Between Child Welfare Practice in Germany and Norway. Revista de Asistenţă Socială, 3, 7–21. https://www.ceeol.com/search/article-detail?id=717358. Artikkelen er ikke i Brage av hensyn til opphavsretten. | en_US |
dc.relation.haspart | Artikkel 3: Lerum, A. & Tuastad S.E. (2021). Akutte tvangssaker og medvirkning i barnevernet. Perspektiver fra saksbehandlersiden. Artikkelen er innsendt til Tidsskriftet Norges Barnevern, men ikke publisert. Artikkelen er ikke i Brage av hensyn til opphavsretten. | en_US |
dc.rights | Copyright the author | |
dc.subject | sosialt arbeid | en_US |
dc.subject | barnevernet | en_US |
dc.subject | child welfare services | en_US |
dc.subject | akutte tvangsvedtak | en_US |
dc.subject | jugendamt | en_US |
dc.title | Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.rights.holder | ©Arve Lerum | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360 | en_US |
dc.subject.keyword | sosialt arbeid | |