Vi knuser ikke tall, vi knuser følelser : en casestudie om håndtering av institusjonell kompleksitet i den frivillige organisasjonen 4H

Abstract

Innenfor forskningen på det frivillige feltet i Norge har det blitt postulert en endring i den tradisjonelle frivillighetsforståelsen, ved at det oppstår en økende grad av profesjonalisering, samt et ønske fra frivillige organisasjoner om å bli mer attraktive og moderne organisasjoner. I Maktutredningen fra 2003, blir det om frivillige organisasjoner hevdet at «Organisasjonene begynner å tenke og handle likt for å holde medlemstallet og aktivitetsnivået oppe.

I denne studien har jeg derimot forsøkt å vise hvordan det å påstå at organisasjoner er entydige «vesener» som tenker og handler likt reduserer betydningen av det arbeidet som hele tiden legges inn i organisasjonen fra frivillige og ansatte og anlagt et teoretisk perspektiv om institusjonelle logikker og institusjonell kompleksitet. Med institusjonell kompleksitet menes en situasjon der organisasjoner står ovenfor motstridende, og ofte også uforenlige institusjonelle logikker; man må altså håndtere «competing external demands and internal identities» (Jay,2013).

Min hovedproblemstilling har vært: «Hvordan blir institusjonell kompleksitet håndtert i 4H?» med en underproblemstilling hvor jeg har sett på «Hvordan utspiller identitetsspørsmålet seg innenfor denne håndteringen?»

Den frivillige barne- og ungdomsorganisasjonen 4H har i vår stått ovenfor en stor omorganiseringsprosess. 4H har måttet forholde seg til denne prosessen både som den frivillige og medlemsdemokratiske organisasjonen de er, men også som organisasjon med arbeidsgiveransvar, i tillegg til dette må de balansere ulike identiteter. Her har jeg vært interessert i å se hvordan denne balansen utspiller seg, og hvordan man håndterer motstridende logikker. Jeg har basert meg på Kari Steen-Johnsen sine tre ledelseslogikker innenfor frivilligheten, der «Den frivillige amatørlogikken» og «Den profesjonelle forretningslogikken» har vært fremtredende.

I studien har jeg sett hvordan håndteringen av disse logikkene delvis har skjedd gjennom en segmentering av logikkene, dvs. at man opererer med en frivillig amatørlogikk på et nivå i organisasjonen, og en profesjonell forretningslogikk på et annet. Det har også blitt utført håndtering i form av institusjonell brikolage, hvor aktørene hele tiden må manøvrere seg i organsiasjonen og justere kursen sin underveis, man må «navigate the minefields created by enduring institutional conflicts». Håndtering er dermed noe som skjer av alle organisasjonens aktører, og ikke en organisasjon som «tenker og handler».

Videre har jeg sett på hvordan identitet, i form av sosial identitet og institusjonell identitet, har fungert som «filtre for håndteringen». Medlemmenes tilknytning til organisasjonen, samt oppfatning av 4H sin rolle som frivillig organisasjon og landbruksorganisasjon har gjort seg gjeldende, gjennom ulike syn og ønske om hva organisasjonen skal være og hva organisasjonen skal gjøre. Samtidig har jeg sett på hvordan identitet også kan ses på som noe dynamisk og handlingsrettet, som vil formes av hvordan man velger å gripe ann situasjonen og håndtere logikkene, og dermed svare på de tre grunnleggende spørsmålene jeg har operasjonalisert som identitetsbegrepet; «Hva er oppgaven», «Hvordan skal oppgaven løses» og «Hvem skal løse oppgaven».