Aktiv skole – sammenhengen mellom fysisk form og akademiske prestasjoner hos 10 åringer

Abstract

Hensikt: Denne studien har sett på sammenhengen mellom aerob kapasitet og objektivt målt aktivitetsnivå og skoleprestasjoner hos norske 10 åringer. Metode: Dette er en tverrstnittstudie, hvor utvalget bestod av 445 femteklassinger fra 9 skoler i Stavanger kommune som deltok i prosjektet Aktiv Skole. Aerob kapasitet ble målt ved hjelp av en indirekte løpetest (Andersen-testen) og aktivitetsnivået ble registrert av Actigraph GT1M/GT3X akselerometer i syv sammenhengende dager. Akademisk prestasjon ble målt ved hjelp av standardiserte tester i matematikk, norsk og engelsk. Resultat: Det var en signifikant sammenheng mellom resultatene fra matematikk og aerob kapasitet (r = 0.17, p < 0.01). Akademisk prestasjon i matematikk var signifikant bedre for barn som hadde høyere aerob kapasitet enn de som hadde lavere (10 – 15 %, p < 0.01). Det var også signifikant lineær assosiasjon mellom med aerob kapasitet og matematikk, hvor elevene økte poengsummen i matematikk med 3 poeng for hver 100 meter lenger løpt på Andersen-testen. Det var en negativ korrelasjon mellom aktivitetsnivå (tellinger per minutt) og nasjonale prøver ( r = -11 til -0.17). Det var også en assosiasjon mellom MHFA og matematikk, hvor elever økte med 2 poeng hvor hver økning på 10 minutter av MHFA per dag. Konklusjon: Barn med høyere aerob kapasitet hadde signifikant bedre resultater i matematikk, men ikke norsk eller engelsk. Dette betyr at en økning av barns aerobe kapasitet kan ha en potensielt forbedrende effekt hos barn til å øke læringen på skolen. I forhold til fysisk aktivitet er det bra for barn, men utover en viss mengde går det utover deres akademiske prestasjon.

Nøkkelord: aerob kapasitet, aktivitetsnivå, akademisk prestasjon, barn