Barn tegner livet - en kvalitativ studie av pedagogers holdninger og erfaringer med barnetegningen og tegneprosessen i barnehagen

Abstract

Temaet i denne studien er barnetegningen i barnehagen, og har som hensikt å undersøke i hvilken grad en kan bruke barnetegningen til å innhente informasjon om barnas livsverden, samt å studere og belyse pedagogenes holdninger og erfaringer i forhold til barnetegningen og tegneprosessen i barnehagen. Studiens problemstilling er todelt: 1. «I hvilken grad kan en bruke barnetegningen til å utvinne informasjon om barns livsverden?» og 2. «Hvilke holdninger og erfaringer har pedagogene til barnetegningen og tegneprosessen i barnehagen?» For å belyse problemstillingene mine har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode og intervju med en semistrukturert tilnærming. Det teoretiske grunnlaget som blir presentert i oppgaven er også med på å prege besvarelsene på studiens forskningsspørsmål. Metoden ble valgt for å kunne gå i dybden på forskningsspørsmålene og da det fenomenet jeg var interessert i, altså barnetegningen. Jeg har gjennomført seks intervjuer, som alle ble tatt opp med lydbåndopptaker og senere transkribert. Intervjuene ble deretter analysert og kodet i temaområder som var fremtredende i det empiriske materialet samt i samsvar med oppgavens teoretiske grunnlag og forskningsspørsmål. Hovedfunnene i denne masteroppgaven er at barnetegningen i stor grad blir benyttet som en uttrykksform for barnet. Både det teoretiske grunnlaget og det empiriske materialet mitt er samstemte om at barna bruker tegninger til å kommunisere, at de gjennom tegningen gir uttrykk for både tanker og følelser, men også opplevelser, erfaringer og hva de er opptatt av. En kan si at det i stor grad er mulig å bruke barnetegningen til å få informasjon om barnas livsverden. Dette gjenspeiler også noe av pedagogene fra mitt datamateriale sine holdninger til barnetegningen. Datamaterialet gir inntrykk av at pedagogene mener barnetegningen er viktig, at den er tilgjengelig for barna store deler av barnehagehverdagen, at tegningen er en uttrykksmåte og en arena for kreativitet og fantasi. Pedagogene fra det undersøkte praksisfeltet har også holdninger om at barnetegningen er viktig, men at den ikke får nok oppmerksomhet. Informantene fra mitt utvalg mener også at de ikke har nok kunnskaper og kompetanse på området og at dette er noe de savner i sin utdannelse. Det fremkommer også at pedagogene har erfaringer med barnetegningen både negative og positive, og alle har erfaring med at barnetegningen har fungert som kommunikasjon.