Sammenheng mellom aerob kapasitet og kognisjon ved elever på 5. trinn i Stavanger

Abstract

Hensikten med studien er å se i hvilken grad det er sammenheng mellom elevers aerobe kapasitet og deres kognisjon. En tverrsnittsundersøkelse med utgangspunkt i resultatene fra pre-testene ved en ettårig intervensjonsstudie gjennom prosjektet «Aktiv skole», ble 435 elever ved ni ulike skoler i Stavanger testet for aerob kapasitet og kognitive egenskaper. Testbatteriet bestod av åtte kognitive tester, for å fange opp og måle elevenes ulike kognitive egenskaper, samt en løpstest (Andersen-test) for å måle deres aerobe kapasitet. Alle testene var standardiserte og valide for testingen. En korrelasjonsanalyse ble brukt for å studere i hvilken grad det var sammenheng mellom antall meter løpt ved Andersen-testen og de ulike kognitive testene, samt gjennomsnittsscoren av disse (Sumscore). Ved resultatene for de kognitive testene viste alle positiv korrelasjon med antall meter løpt, men enkelte gav mer signifikante resultater enn andre. Sumscore (r = 0.23), Stroop lese ord (r = .21) og Trailmaking A (r = 0.24) skilte seg spesielt ut her. Resultatene fra Andersen-testen ble så fordelt i fire kvartiler, basert på aerob kapasitet. For å studere forskjellene mellom gruppene ble en univariat variansanalyse (ANOVA) brukt. Gjennomgående viste resultatene en signifikant forskjell fra gruppe 4 (lengst distanse løpt) med gruppe 1, unntaksvis Tallhukommelse forlengs og Trailmaking B. Forklaringskraften til aerob kapasitet ved variasjonen i kognisjon, ble studert ved regresjonsanalyse. Her ser en at ca 12% av elevenes kognisjon kunne forklares aerob kapasitet, kontrollert ved kjønn. Resultatene viser at det er en svak til middels sammenheng mellom aerob kapasitet og kognisjon, og dette varierer for ulike kognitive egenskaper. Midlertid kan også andre faktorer påvirke elevenes kognisjon. Det vil tilsynelatende være jenter med høyere aerob kapasitet som scorer bedre ved de kognitive testene.