Arkeologiske undersøkelser på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13, Bokn kommune : Rogfast II - steinalder

Abstract

I denne rapporten presenteres resultatene som fremkom under utgravingen Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger, foretok på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13 i Bokn kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er en planlagt tunnelbasert fergefri vegforbindelse fra Harestad i Randaberg via Kvitsøy til Vestre og Austre Bokn i Rogaland fylke i regi av Statens vegvesen (Rogfast). Under Rogaland Fylkeskommunes registreringer i planområdet på Lauplang og Vågshaug ble det påvist konflikt med fire steinalderlokaliteter (ID180670, ID180671, ID180673 og ID191312). På bakgrunn av denne konflikten fattet Riksantikvaren dispensasjonsvedtak etter lov om kulturminner med vilkår om en forutgående arkeologisk utgraving. De arkeologiske undersøkelsene ble gjennomført i sesongene 2016-2018. Prosjektleder var Oliver Sørskog, mens Solveig Sølna Rødsdalen og Matthew Wilson var feltledere. I tillegg var ni feltarkeologer involvert i arbeidet. Ansvarlige naturvitere var Christin E. Jensen og Eli-Christine Soltvedt. Det ble til sammen undersøkt ni aktivitetsområder/boplasser fra steinalder. Tettheten av disse indikerer intensiv bruk av området, men analyser av det littiske materiale viser at aktiviteten i hovedsak foregikkinnenfor et relativt begrenset tidsrom i senmesolitikum. Dette henger sannsynligvis sammen med endringer i havnivået. Under Tapes-transgresjonen gikk det inn en fjordarm mellom Laupland og Vågshaug, og det er langs denne fjordarmen boplassene er lokalisert. Med et lavere havnivå har ikke forholdene ligget til rette for maritim utnyttelse av område.Lenger nord på Vestlandet og til en viss grad på Jæren ser man tendensen til mer sedentær bosetning mot slutten av senmesolitikum og videre inn i tidligneolitikum. Den samme tendensen ble ikke påvist på de undersøkte lokalitetene som bærer preg av mer kortvarige opphold. Dette korrelerer også i stor grad med andre undersøkelser gjort i regionen. Imidlertid viser bruken av råstoff til økser en sterkere lokal tilknytning enn tidligere.Det ble også på steinalderlokalitetene påvist spor fra bronse- og jernalder. Disse ligger dels i kjerneområdet og innmarken på Laupland hvor det parallelt ble undersøkt lokaliteter etter jordbruksbosetning (Dugstad et al. ), men også i utmarksområder, som på Vågshaug, ble det funnet anlegg som kokegroper og mulige graver, i hovedsak fra førromersk jernalder/romertid. Naturvitenskapelige prøver viste at området på Vågshaug besto av beitet/slått kystlynghei og løvskog og med vier- og porskjerr nær boplassområdet i denne perioden. Det er spor etter avsviing av lynghei og beite i tilknytning til røyser inne på boplassområdet og i utkanten av området fraførromersk og romersk jernalder og merovingertid. På Laupland er det påvist husdyrbeite og korndyrking (emmer, nakenbygg, agnekledd bygg og havre) i tilknytning til hus tilbake til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Direktedateringer av korn i strukturer fra bosetningsområdet gir aldre fra tre perioder: Eldre bronsealder II (bygg), overgangen yngre bronsealder-førromersk jernalder (nakenbygg og havre) og førromersk jernalder (nakenbygg og havre). Undersøkelsene har bidratt til verdifull informasjon om forhistorisk bosetning i et område av Rogaland hvordenne fra før var lite kjent.