| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven omhandler presseetikk innen kriminaljournalistikken, nærmere bestemt identifisering av gjerningspersoner i drapssaker. Pressen setter dagsorden og omtales gjerne som «vaktbikkje» og den fjerde statsmakt, noe som medfører et ansvar for journalister og redaktører. De følger blant annet Vær Varsom-plakaten i sitt arbeid, men det er ikke i alle tilfeller denne gir en klar fasit.
I drapssaker er det mange hensyn som må tas og faktorer som spiller inn når en skal avgjøre hvorvidt gjerningspersonen skal identifiseres i media eller ikke. I denne studien har jeg undersøkt hvilke kriterier og vurderinger som ligger til grunn når redaksjonene skal avgjøre dette.
I denne studien har jeg foretatt en gjennomgang av dagsordenfunksjonen, relevant presseetikk og Nils E. Øys identitetstrapp, samt at tre drapssaker fra nyere tid er tatt med som eksempler. For å i størst mulig grad finne svar på hvilke vurderinger og kriterier som ligger bak avgjørelsen om identifisering er fem informanter, alle med lederroller i ulike redaksjoner, intervjuet i denne studien.
Hovedfunnene i denne oppgaven viser at det må tas individuelle vurderinger fra sak til sak, men at det likevel er noen faktorer og hensyn som skiller seg ut i særlig grad. Enkelte karakteristikker ved gjerningspersonen og drapet i seg selv, samt pårørende og andre forhold rundt hendelsen, spiller en vesentlig rolle i redaksjonenes vurderinger rundt identifikasjonsspørsmålet. Det viser seg også at dekningsområdet til avisene spiller inn i hvordan saken blir omtalt, og at den digitale utviklingen og fremveksten av sosiale medier har preget det journalistiske arbeidet i drapssaker. | |
