22.juli og den politiske debatten - Politisk retorikk i etterkant av terrorangrepet 22.juli

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på den politiske retorikken i etterkant av terrorangrepet 22.juli 2011. Det er mange områder man kan studere her, men jeg har valgt å blant annet se nærmere på hvordan FrP har håndtert sine interne utfordringer i etterkant av angrepet. Utfordringer som at gjerningspersonen bak angrepet lenge hadde vært et aktiv medlem hos dem, og at partiets viktigste sak også var en del tankegodset og motivet til terroristen i det grusomme angrepet mot politisk aktive ungdommer på venstresiden.

I kjølvannet av debatten har det også oppstått en ny versjon av en kjent hersketeknikk, nemlig metaforen og begrepet «Utøyakortet». Dette vil jeg se nærmere på, og utforsker hvordan dette begrepet har vært med på å påvirke den uoffisielle debatten, vært med på å øke grov hets og vært med på å skape et fiendebilde av partiet som ble rammet av terroren. Jeg ser også på hvilke konsekvenser det har fått for de på mottakersiden, som har opplevd terror og likevel ønsker å snakke offentlig om ideologien som sto bak. Ideologien som drepte vennene og partifellene dems og som i lang tid kneblet dem.

Avslutningsvis ser jeg kort på Arbeiderpartiet og AUFs retoriske reise fra å være fokusert på «et angrep på demokratiet» da de som regjeringsparti ble rammet i 2011, til en berøringsangst som lammet hele partiet og ungdomspartiet i lang tid, til å få et skifte i etterkant av et annet høyreekstremt angrep i 2019. Og ved vendepunktet rundt 10 årsmarkeringen for angrepet i 2021 med et nytt budskap om en kamp mot høyreekstremisme, en anerkjennelse av hva partiet og de rammede har måttet gå gjennom, og med et fremtidshåp for tiden fremover.

In this thesis, I look at the political rhetoric in the aftermath of the terrorist attack on July 22, 2011. There are many areas to study here, but I have chosen to take a closer look at how FrP has handled its internal challenges in the aftermath of the attack. Challenges such as that the terrorist behind the attack had long been an active member of them, and that the party's most important issue was also part of the mindset and motive of the terrorist in the cruel attack on politically active young people.

In the wake of the debate, a new version of a well-known ruling technique has also emerged, namely the metaphor and the concept of the "Utøya-card". I will take a closer look at this, and explore how this concept has helped to influence the unofficial debate, helped to increase seriousness and helped to create an enemy image of the party that was affected by the terror. I also look at the consequences it has had for those on the receiving end, who have experienced terror and still want to talk publicly about the ideology behind it. The ideology that killed their friends and party colleagues and made them quiet for a long time.

In conclusion, I look briefly at the Labor Party and AUF's rhetorical journey from being focused on "an attack on democracy" when they were hit as a government party in 2011, to a “touch-anxiety” that paralyzed the whole party and the youth party for a long time, to get a change afterwards of another right-wing extremist attack in 2019. And at last, with the turning point around ten years later, in 2021, with a new message of a fight against right-wing extremism, a recognition of what the party and those affected have had to go through, and with a hope for the future.