| dc.description.abstract | Utbyggingen av vindparker på land har blitt møtt med kritikk fra ulike interessenter i Norge og har gjort det vanskelig å planlegge for ytterligere utvidelser av landvind. Det heter også at Norge har en ledelse innen havvindteknologi på grunn av sin erfaring innen olje- og gassindustrien. I 2020 erklærte Olje- og energidepartementet de to områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpne for havvind. Selv om arbeidet med havvind har pågått siden 2006, er havvind i starten i Norge. I 2012 ble det gjennomført en risikovurdering for ulike områder i Norge, men det var lite fokus på sosiosøkonomiske konsekvenser. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke området Utsira Nord ved å se på den potensielle sosioøkonomiske dynamikken som kan bli påvirket av etableringen. I løpet av studien blir det også undersøkt hva som påvirker hastigheten av utviklingen av havvind.
Helt fra starten av virket det nyttig å gjøre en casestudie, og begynne å snakke med forskjellige interessenter i regionen av Haugalandet. Førsteinntrykket fra å lese nasjonale nyheter var at det er sosial motstand mot havvind. Det ble fremstilt som om denne sosiale motstanden forsinket prosessen med havvind i Norge. I denne oppgaven ble det gjennomført over tyve intervjuer, noen mer lavterskel enn andre. Men etter å ha gjort et par intervjuer var inntrykket snarere det motsatte; de lokale interessentene i Utsira Nord så ut til å være mer enn klare for å bygge ut vindparken. Den sosioøkonomiske effekten på regionen i mange interessenters øyne var positiv, med høy økonomisk påvirkning på regionen som bidro til mer industri og arbeidsplasser. Noen av intervjuobjektene var selvfølgelig skeptiske, men generelt sett var den generelle oppfatningen svært optimistisk. Dermed tok forskningen en vending; hvis det var en sosial aksept, hva var det som forsinket utviklingsprosessen til Utsira Nord.
Ved å introdusere et annet nivå av forskningen i oppgaven, måtte intervjuobjektene også inn på et annet nivå som beslutningstakere i regjeringen og statlige institusjoner. Med tanke på oppgavens begrensede tid og mangel på nettverk i statlige institusjoner, var det en reell utfordring å få tilgang. Men med noe informasjon fra primærdata og graving i sekundærdata, klarer oppgaven å peke på noen avgjørende faktorer. Resultatene tyder på manglende institusjonelle rammer for hvordan man skal gå videre med utviklingen av store havvindparker i Norge. For Utsira Nords vedkommende er de sosioøkonomiske konsekvensene hovedsakelig sett på som positive; regionen venter tålmodig på at utviklingen skal starte. | |
| dc.description.abstract | The development of onshore wind farms in Norway has been met with criticism from different stakeholders and has made it difficult to plan for further extensions of onshore wind. Also, it is stated that Norway has a lead in offshore wind technology due to its experience in the oil and gas industry. In 2020 the Ministry of Petroleum and Energy declared the two areas of Utsira North and Southern North Sea II open for offshore wind. Although the work of offshore wind has been ongoing since 2006, offshore wind is in the beginning in Norway. In 2012, a risk assessment was conducted for different areas in Norway, but little focus was on socioeconomics. This paper aims to investigate the area of Utsira North by looking into the potential socio-economic dynamics that may be affected by the establishment. During the study, the research also investigates what is affecting the time of this development.
Starting off the research, it seemed evident to do a case study and start talking to shareholders and stakeholders in the region of Haugaland. The first impression from reading national news was that there is a social resistance to offshore wind. It was portrayed as if this social resistance was delaying the process of offshore wind in Norway. For this thesis, over twenty interviews were conducted, some more low-key than others. However, after doing a couple of interviews, the impression was rather the opposite; the local stakeholders of Utsira North seemed to be more than ready for the wind park to be developed. The socioeconomic effect on the region in the eyes of many stakeholders was positive, with high economic influence on the region contributing to more industry and working places. Of course, some of the interviewees were skeptical, but overall, the general opinion was very optimistic. Thereby, the research took a turn; if there was a social acceptance, what was delaying the development process of Utsira North.
Introducing a new level of the research, the interviewees had to enter another level as well by starting to reach out to policymakers in the government and governmental institutions. Considering the limited time of the thesis and lack of network in governmental institutions, it was a real challenge to get access. However, with some information from primary data and digging into secondary data, the thesis manages to point out some crucial factors. The results suggest a lack of institutional framework on how to proceed with the development of large-scale offshore wind parks in Norway. In the case of Utsira North, the socioeconomic consequences are mainly seen as positive; the region is patiently waiting for the development to start. | |
