| dc.description.abstract | Som monopolvirksomhet og eier av kritisk infrastruktur er Lyse Elnetts virksomhet strengt regulert av lover, forskrifter og konsesjoner. Lyse Elnett eier, bygger og drifter store deler av strømnettet i Sør-Rogaland, hvor elektrisk energi distribueres til ca. 138 000 kunder.
Lyse Elnett er på lik linje med andre nettselskaper pålagt av beredskapsforskriften(1) å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for alle anlegg og infrastruktur av betydning. Analysene skal danne grunnlaget for iverksetting av forebyggende og konsekvensreduserende tiltak, samt bidra som underlag til beredskapsplanlegging i organisasjonen. Selv om Lyse Elnett er pålagt å gjennomføre risikostyringsarbeidet gjennom forskriftskrav, har de også en egeninteresse av å ivareta forsyningssikkerheten i Sør-Rogaland.
Formålet med oppgaven har vært å undersøke om det utvidede risikoperspektivet introdusert av Aven & Krohn(2) kan bidra til forbedring av risikoanalyseprosessen i nettselskaper. Bidraget fra det utvidede risikoperspektivet består blant annet av metoder for vurderinger av styrken på bakgrunnskunnskapen, samt overraskelsesvurderinger.
Den gjeldende risikoanalyseprosessen i Lyse Elnett er identifisert ved gjennomgang av utvalgte risikoanalyser av gjennomførte risikoanalyser av den eksisterende infrastrukturen. Metoden som anvendes i risikoanalysene samsvarer til NVEs forenklede risikoanalysemetode som anbefales i beredskapsforskriften(3). Risikoanalysemetoden som anvendes baserer seg på bruken av bow-tie diagrammet som analyseverktøy. Denne bow-tie baserte risikoanalysen er en ressurseffektiv fremgangsmåte for å etablere et grovt risikobilde som grunnlag for beslutningstaking. De identifiserte utfordringene knyttet til bruken av metoden er at man i stor grad tvinges til å forenkle komplekse årsakssammenhenger for at de skal passe inn i det lineære bow-tie diagrammet. Avhengigheter mellom årsaker, forebyggende- og konsekvensreduserende barriererer er dermed utfordrende å beskrive uten å forenkle disse i forkant.
I beredskapsforskriften(1) kreves det at risiko- og sårbarhetsanalysene som gjennomføres i nettselskaper skal knyttes til ekstraordinære forhold. Begrepet brukes gjennomgående i beredskapsforskriften, men uten å tilstrekkelig definere hva det innebærer. Som en del av oppgaven har vi diskutert det ekstraordinære opp imot begrepet sorte svaner, først introdusert av Taleb (4) og senere videreutviklet av Aven et al.(5). Vi argumenterer for at de ekstraordinære forholdene hovedsakelig omfatter hendelser som er kjent i forkant av risikoanalysen. Aven & Krohns(6) kategorisering av sorte svaner omfatter også de hendelsene eller hendelsesrekkene som er ukjent for analysegruppen, noe som ikke er dekket av begrepet ekstraordinære forhold.
Sorte svane hendelser har en sentral rolle i det utvidede risikoperspektivet, hvor det er foreslått flere fremgangsmåter for å identifisere og konfrontere sort svane hendelser. I motsetning til Lyse Elnetts forenklede risikoanalysemetode er bidragene fra det utvidede risikoperspektivet i større grad knyttet til formaliserte og kvantitative risikoanalyser (QRA). Gapet mellom de formaliserte og kvantitative risikoanalysemetodene og Lyse Elnetts forenklede risikoanalysemetoden er relativt stort. Forslagene til forbedring av risikoanalyseprosessen i Lyse Elnett består dermed av et lite steg i retning kvantitative risikoanalyser, samtidig som utvalgte bidrag fra det utvidede risikoperspektivet forenkles.
Det første foreslåtte forbedringstiltaket er knyttet til bruken av bayesianske nettverksmodeller. Fordelen med bayesianske nettverksmodeller (BN) er at de kan anvendes både i kvalitative og kvantitative risikoanalyser. I hendelsesidentifikasjonen kan BN bidra til at antatte eller kjente årsakssammenhenger systematiseres og strukturers på en bedre måte enn ved bruken av bow-tie diagrammet. De visuelle egenskapene egner seg samtidig for bruk i idemyldringene i Lyse Elnett da de kan bidra til konstruktive og kreative diskusjoner om risiko, noe som i større grad kan bidra til identifikasjon av sort svane hendelser. BN kan brukes som et alternativ til sjekklister, samtidig som bow-tie diagrammer kan utarbeides som en forenkling av et omfattende og oversiktlig BN.
Det andre foreslåtte forbedringstiltaket er forenklede kriterier for vurdering av styrken på bakgrunnskunnskapen. Forenklingene er basert på Flage & Avens(7) kvalitative metode for vurdering av styrken på bakgrunnskunnskapen. Flage & Avens kriterier er i utgangspunktet utviklet for bruk i mer omfattende kvantitative risikoanalyser, hvor vi har valgt å tilpasse disse til den forenklede risikoanalyseprosessen i Lyse Elnett. De foreslåtte kriteriene baseres på analysegruppens forståelse av fenomenet som analyseres, samt hvorvidt fagekspertene som deltar i analysegruppen innehar spesifikk kunnskap knyttet til eksisterende barriererer og risikoreduserende tiltak som gjennomføres. Samtidig fremheves trening av ekspertene for å omgjøre kunnskap og mangel på kunnskap til subjektive sannsynligheter. Da de angitte sannsynlighetene uttrykker angiverens epistemiske usikkerhet i forkant av mulige observasjoner(8), foreslås kontroll av koherens som et virkemiddel for å motvirke bias. Graden av uenigheter internt i analysegruppen foreslås også som et kriterium for vurderinger av styrken til bakgrunnskunnskapen.
De foreslåtte forbedringsforslagene er utarbeidet med hensikt om å kunne anvendes med en relativt begrenset ressursøkning. Den bow-tie baserte metoden vil trolig fortsatt anvendes i en hoveddelen av risikoanalysene som gjennomføres i Lyse Elnett, da den er relativt enkel å bruke og forstå av analysedeltakere og beslutningstaker. Elektrisk infrastruktur er imidlertid svært kompleks, hvor kompleksiteten kan være en bidragsyter til at overraskende hendelser inntreffer relativt til bakgrunnskunnskapen til organisasjonen. Det vil være svært omfattende å introdusere og gjennomføre alle aktivitetene som introduseres i det utvidede risikoperspektivet, men det antas at et skritt i denne retningen kan bidra til økt bevissthet og forståelse av risikoen som er forbundet med drift og vedlikehold av elektrisk infrastruktur. Et økt fokus på kreativitet og kunnskapsoverføring kombinert med å utfordre eksisterende mentale modeller, kan bidra til en bredere risikobeskrivelse som grunnlag for introduksjon av risikoreduserende tiltak og beredskapsplanlegging. | nb_NO |
