| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å bidra til økt kunnskap om styrernes forståelse av, og erfaringer med å utvikle og lede barnehagen som lærende organisasjon. Studien tar utgangspunkt i styrerrollen og ønsker å få innsikt i muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet med å utvikle og lede barnehagen som lærende organisasjon. Studiens problemstilling er: Hvilke erfaringer har styrere med å utvikle og lede barnehagen som lærende organisasjon?
Studien ble lagt opp som en kvalitativ studie med induktiv og eksplorerende design, og er basert på intervju med seks styrere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse, og en fenomenologisk - hermeneutisk tilnærming ligger i grunn for analysen. Teorigrunnlaget i studien er hovedsakelig sosiokulturelt perspektiv på læring, og teori om lærende organisasjon og ledelse.
Resultatene viser at alle seks styrerne har en klar forståelse av barnehagen som lærende organisasjon. I barnehagen som lærende organisasjon skal alle ansatte være kontinuerlig lærende, og barnehagen skal drive kontinuerlig med utviklingsprosesser. Styrerne har erfaringer med betydningen av å inkludere alle ansatte og å være i kontinuerlige utviklingsprosesser for at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Ettersom de ansatte i barnehagen har en relativ stor spredning når det gjelder kompetanse, som følge av utdanningsnivå, vil det å skape en felles pedagogisk plattform som gir mening og retning for det pedagogiske arbeidet for alle ansatte, sammen med det å legge til rette for at de ansatte opplever mestring og motivasjon anses som viktig når alle skal være inkludert i barnehagen som lærende organisasjon. Det å utvikle strukturer for samarbeid i organisasjonen er også noe som trekkes fram som sentralt i inkluderingsarbeidet. Videre viser resultatene at det å drive med kontinuerlige utviklingsprosesser innebærer at barnehagen planlegger for sykliske utviklingsprosesser med en nedenfra og opp- tilnærming som springer ut fra felles refleksjoner over egen praksis. En kultur for læring der teoretisk og erfaringsbasert kunnskap er sammenvevd i en delingskultur anses som sentralt i barnehagens kontinuerlige utviklingsarbeid som lærende organisasjon. Styrerne fremhever også betydningen av åpenhet for innspill utenfra eller det å rette blikket utover som viktig kilde til å mobilisere ressurser til faglig utvikling, men også tilføye organisasjonen ny kunnskap. Den utadrettede ledelsen fremheves som potensielt viktig i arbeidet med å utvikle organisasjonen. Implikasjoner går i retning av at ledelse av utvikling av en lærende barnehage, bør være forankret i et sosiokulturelt perspektiv på læring. Dette vil kunne bidra til utvikling både av barnehagens praksis, og skape bærekraftig læring i hele personalet, slik at alle barna som går i barnehagen får et likeverdig tilbud av høy kvalitet. | |