Omsorgstretthet blant sykepleiere
Abstract
Sammendrag
Bakgrunn: Å arbeide innenfor omsorg innebærer en risiko for å utvikle omsorgstretthet, et resultat av langvarig påkjenninger av stress relatert til omsorgsyrket. Sykepleiere er utsatt for omsorgstretthet grunnet arbeidsansvar, pasientinteraksjoner og personlige egenskaper. Fenomenet omsorgstretthet forekommer, det har fått lite fokus og vært et tema lagt i tabu. Denne oppgaven ønsket å belyse dette fenomenet, se på årsaksfaktorer, samt tiltak for å øke omsorgstilfredshet.
Hensikt: Hensikten med oppgaven var å finne litteratur og forskning som belyste temaet omsorgstretthet, og ga økt kunnskap og forståelse av fenomenet blant sykepleiere. Metode: En litteraturstudie der 6 utvalgte kvantitative forskningsartikler ble analysert etter analyseringsmodellen til Friberg (2017). I tillegg er relevante artikler og faglitteratur anvendt. Alle artikler ble søkt opp i ORIA for fagfellevurdering. I tillegg ble alle tidsskriftene der hver enkelt forskningsartikkel var publisert søkt opp på NSD – Register over vitenskapelige publiseringskanaler for å sjekke om tidsskriftet holdt nivå 1 eller 2.
Resultat: De utvalgte forskningsartiklene viser at omsorgstretthet er signifikant forbundet med sykepleiere som i sitt daglige virke må yte omsorg, empati og medfølelse for pasienter i sorg og lidelse. Stressfaktorer på arbeidsplassen kan bidra til utbrenthet og sekundært traumatisk stress. Negativ belastning privat påvirker også inn på sykepleierens arbeidshverdag. Risikofaktorer som dårlig arbeidsmiljø, økt ansvar, dårlig relasjon til kollegaer og turnusarbeid er med på å øke faren for økte nivåer av omsorgstretthet. Særlig utsatt er nyutdannede, kvinner, personell med høyere utdannelse og de som tidligere har opplevd traumatiske lidelser. Eldre personell med økt erfaring rapporterer om lavere nivåer av omsorgstretthet, og høyere nivåer av omsorgstilfredshet. Økt omsorgstilfredshet ble også funnet hos sykepleiere som jobber med barn, de som arbeider på akutt/ intensivavdeling og de som har mestringsteknikker innarbeidet. Økte nivå av omsorgstilfredshet var signifikant forbundet med lavere nivåer av omsorgstretthet. Omsorgstretthet er et fenomen som kan forekomme blant alle sykepleiere uavhengig av type profesjon, pasientgruppe eller avdeling. Utbrenthet og sekundært traumatisk stress er tilstander som må tas på alvor for å hindre videre utvikling til omsorgstretthet. Økte nivåer av omsorgstretthet er signifikant forbundet til økt turnover blant sykepleiere. For å bekjempe omsorgstretthet blant sykepleiere må det settes søkelys på individuelle, profesjonelle og organisatoriske faktorer. Den enkelte sykepleier må få opplæring i mestringsstrategier og egenomsorg, ansatte sammen må sørge for et godt arbeidsmiljø og kollegastøtte. Ledere må iverksette profesjonell ivaretakelse av sine medarbeidere og fremme positiv profesjonell livskvalitet. Organisasjonen må iverksette strategier for å ivareta personell og arbeidsplass i henhold til lov og retningslinjer, for å redusere turnover, begrense organisasjonskostnader og forbedre pasientbehandlingen.
Nøkkelord: omsorgstretthet, utbrenthet, sekundært traumatisk stress, omsorgstilfredshet og profesjonell livskvalitet.