Helsepersonells erfaringer vedrørende brukermedvirkning knyttet til bruk av velferdsteknologi

Abstract

Formål: Formålet med denne studien er å undersøke problemstillingen: Hvilke erfaringer har helsepersonell vedrørende brukermedvirkning knyttet til bruk av velferdsteknologi?

Metode: I denne studien er det benyttet kvalitativ metode der det er benyttet individuelle intervjuer som datainnsamlingsmetode. Utvalget i denne studien består av seks deltakere.

Resultat: Det kommer frem i resultatene at det bør legges til rette for brukermedvirkning når det kommer til velferdsteknologien. Dette innebærer å inkludere brukeren i beslutningsprosesser, lytte til deres preferanser og behov. Samt gi dem mulighet til å delta aktivt i valg og tilpasning av teknologien. Beboere og pasienter med kognitiv svikt kan ha begrensninger når det gjelder å delta aktivt i beslutninger om sin egen hverdag. Det kan være en utfordring for å oppnå optimalt brukermedvirkning. Et nært samarbeid med pårørende er dermed avgjørende for å oppnå god brukermedvirkning, og pårørende kan bidra med viktig informasjon og perspektiver som kan påvirke beslutninger og tiltak.

Diskusjon: I studien diskuteres funnene i lys av relevant teori, forskning, lovverk og sentrale retningslinjer. Diskusjon rundt brukermedvirkningen kommer frem som avgjørende for at velferdsteknologien skal fungere best mulig til pasientenes og brukerens ønsker og behov.

Konklusjon: Denne studien har forsøkt å bidra med kunnskap om helsepersonells opplevelser og erfaringer vedrørende brukermedvirkning knyttet til bruk av velferdsteknologi. Både gjennom teori og erfaringene i denne studien kommer det frem viktigheten med brukermedvirkning. Ikke bare er det en lovpålagt rettighet, men erfaringene viser at for at teknologien skal fungere best mulig, er det viktig at den tilpasses hver enkelt og til deres behov.

Purpose: The purpose of this study is to investigate the issue: What experiences do healthcare personnel have regarding user participation related to the use of welfare technology?

Method: In this study, a qualitative method was used where individual interviews were used as the data collection method. The sample in this study consists of six participants.

Result: The results show that user participation should be facilitated when it comes to welfare technology. This involves including the user in decision-making processes, listening to their preferences and needs. As well as giving them the opportunity to participate actively in the selection and adaptation of the technology. Residents and patients with cognitive impairment may have limitations when it comes to actively participating in decisions about their own everyday life. It can be a challenge to achieve optimal user participation. A close collaboration with relatives is therefore essential to achieve good user participation, and relatives can contribute important information and perspectives that can influence decisions and measures.

Discussion: In the study, the findings are discussed considering relevant theory, research, legislation, and central guidelines. Discussion around user participation emerges as crucial for the welfare technology to function as best as possible for the patients' and users' wishes and needs.

Conclusion: This study has attempted to contribute knowledge about health personnel's experiences and experiences regarding user participation related to the use of welfare technology. Both through theory and the experiences in this study, the importance of user participation emerges. Not only is it a statutory right, but experience shows that for the technology to work as well as possible, it is important that it is adapted to each individual and to their needs.