Hvordan erfares relasjonen i situasjoner som oppleves som akutte for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

Abstract

Dette er en kvalitativ metasyntese med tittelen «Hvordan erfares relasjonen i situasjoner som oppleves som akutte for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?». Hensikten med denne studien har vært å oppnå økt kunnskap om hvordan vi kan hjelpe pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som opplever å være i en akutt situasjon og videre hvordan jobbe for en trygg terapeutisk relasjon. Gjennom forskningen har vi utforsket hvordan relasjonen erfares, sett fra pasientens og psykisk helsearbeideres perspektiv, der målet var å finne ut hvilken betydning relasjonen har i arbeid med pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Vi gjennomførte systematisk litteratursøk der vi innhentet 14 vitenskapelige forskningsartikler som kunne gi svar på vår problemstilling. Funn og resultater ble delt inn i to hovedtema, relasjonens betydning, terapi og oppfølging. Hovedtemaene ble videre definert inn i undertemaene, barndomstraumer og utrygg tilnærming, emosjonell smerte og selvskading, holdninger, brukerstyrt seng, medbestemmelse og autonomi, nye mestringsstrategier, veiledning og behov for økt kompetanse. Funnene viste, sett fra både pasienter og psykisk helsearbeideres perspektiv, at den trygge relasjonen er avgjørende for at pasientene skal oppleve en positiv utvikling og bedring. En trygg terapeutisk relasjon kan åpne opp for at de sammen kan jobbe mot at pasienten skal klare å forstå seg selv og andre bedre samt styrke evnen til å mentalisere. Psykisk helsearbeidere opplever at økt kunnskap og veiledning overfor denne pasientgruppen kan være med på å moderere negative holdninger som ofte er etablert i behandlingsmiljø på grunn av pasientenes destruktive atferd og tendenser til splitting, selvskading og suicidale atferd, som er vanskelig for psykisk helsearbeidere å stå i.