Fysisk aktiv læring i matematikk

Abstract

Norske barn og unge bruker store deler av hverdagen sin i ro. Fysisk aktivitet er viktig for flere grunner, blant annet viser forskning at fysisk aktivitet har positive effekter på matematikkresultater. For å få elevene mer aktive kan lærere ta i bruk flere verktøy, blant annet fysisk aktiv læring, som er en læringsaktivitet hvor man bruker fysisk aktivitet for å nå læringsmål i de ulike fagene. Masteroppgaven min er en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet tre lærere for å få finne ut hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter og egenskaper lærerne trenger for å kunne bruke fysisk aktiv læring i matematikkundervisningen. Resultatene er basert på en kvalitativ innholdsanalyse, hvor jeg har brukt en kombinasjon av teoridrevet og konvensjonell analyse. I den teoridrevne analysen står undervisningskunnskap i matematikk sentralt. Funnene viser at lærerne både trenger fagkunnskap og fagdidaktisk kunnskap for å drive fysisk aktiv læring. Det er flest funn knyttet til fagdidaktisk kunnskap, da særlig i kategoriene kunnskap om faglig innhold og elever og kunnskap om faglig innhold og undervisning. Når det gjelder fagkunnskap er spesialisert fagkunnskap den fagkunnskapen som blir ansett som viktigst av lærerne. Gjennom den konvensjonelle analysen ble følgende tema utviklet: klasseledelse, kunnskap om fysisk aktivitet, kreativitet, samarbeid og engasjement. Her tyder det på at det er klasseledelse, kreativitet og samarbeid som er viktigst for lærerne. Jeg fant også noen få funn som kan plasseres innen det som jeg har valgt å kalle fysisk pedagogisk kunnskap og fysisk fagkunnskap.