Lærerspørsmål og elevforklaringer i helklassesamtaler i matematikk En studie av endringer og sammenhenger over tid

Abstract

Matematiske helklassesamtaler er viktig for elevers læring, og lærerspørsmål er en sentral del av denne praksisen. Denne studien utforsker hvordan spørsmålsbruken til en lærer som underviser i utviklende opplæring i matematikk på mellomtrinnet endrer seg over tid, og hvilke sammenhenger mellom lærerens spørsmålsbruk og elevforklaringer som kan identifiseres.

Studien er utformet som en casestudie med et flermetodisk design. Datamaterialet er basert på observasjonsdata fra helklassesamtalene i til sammen ti undervisningstimer – fem timer fra høsten 2022 og fem fra høsten 2023. Analysene indikerer signifikante forskjeller i lærerens spørsmålsbruk mellom innsamlingsperiodene. Spørsmål som oppfordret elevene til å delta i helklassesamtalen og til å ta stilling til medelevers matematiske bidrag utmerket seg spesielt. Resultatene viser ingen signifikante forskjeller i det totale antallet elevforklaringer i datamaterialet, men det var signifikante forskjeller knyttet til begrepsforklaringer. Elevforklaringene fra 2023 fremkom ofte uten at læreren stilte noen spørsmål i forkant, og resultatene antyder også at det var flere interaksjoner mellom elevene uten lærerens involvering i 2023 enn i 2022.

Endringer i lærerens spørsmålsbruk kan handle om naturlige årsaker, og resultatene må sees i sammenheng med tidsaspektet. Det kan virke som at rutiner, sosiomatematiske normer og et trygt og godt læringsmiljø var mer etablert i 2023 enn i 2022, noe som kan ha gjort elevene tryggere på å komme med matematiske bidrag inn i helklassesamtalene. Studien indikerer et behov for videre forskning på endringer i lærerspørsmål over tid for å få bedre forståelse for årsaker eller eventuelle mønstre knyttet til disse endringene.

Mathematical whole-class discussions are important for students’ learning, and teacher questioning is a key component of this practice. This study explores how the use of questions by a teacher who teaches developmental mathematics education to intermediate-grade students change over time, and what connections between the teacher’s use of questions and student explanations can be identified.

The study is designed as a case study with a multi-method approach. The data is based on observation data from whole-class discussions in a total of ten teaching sessions – five sessions from fall 2022 and five from fall 2023. The analyses indicate significant differences in the teacher’s use of questions between the data collection periods. Questions that encouraged students to participate in the whole-class discussions and to consider peers’ mathematical contributions stood out particularly. The results show no significant differences in the total number of student explanations in the data, but there were significant differences related to conceptual explanations. Student explanations from 2023 often emerged without the teacher posing any prior questions, and the results also suggest that there were more interactions between students without the teacher’s involvement in 2023 compared to 2022.

Changes in the teacher’s use of questions may be due to natural causes, and the results must be seen in the context of the time aspect. It appears that routines, sociomathematical norms, and a safe and supportive learning environment were more established in 2023 than in 2022, which may have made the students more confident in contributing mathematical ideas to the whole-class discussions. The study indicates a need for further research on changes in teacher questioning over time to better understand the causes or possible patterns related to these changes.