Å engasjere umotiverte lesere på ungdomsskolen

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan man kan engasjere ungdomsskoleelever i arbeid med tekster. Målet er å lære noe nytt, som kan føre til forbedringer av min egen praksis i klasserommet. Datamaterialet er innsamlet gjennom semistrukturerte intervju gjort med tre elever i en klasse jeg underviser i norsk på ungdomsskolen. Problemstillingen er:

Hva forteller ungdomsskoleelever om leseopplæring i norsk som motiverer og engasjerer i mitt klasserom?

For å svare på problemstillingen, benytter jeg meg av intervjuer som faller inn under kvalitativ metode. Grunnen til at jeg har valgt å bruke intervju, er fordi jeg ønsker å gå i dybden på elevenes personlige opplevelser med leseopplæringen. Meningen med intervjuene var ikke å skape presedens for andre klasserom. Formålet var kun å få informasjon om hva elevene beskriver som engasjerende undervisning i denne ene klassen, for å utvikle egen praksis.

Funnene fra intervjuene viser at det er flere faktorer som fører til at elever blir engasjert i arbeid med tekster. Elevene er blant annet opptatt av at tekstene er tilpasset deres personlige interesser. I tidligere forskning er det blitt lagt vekt på at elevene har mer indre motivasjon når de har påvirkningskraft på hva de skal lære, og hvilke tekster de skal lese i timen (Solheim, 2014, s. 81-82). Dette var helt forenlig med det som ble sagt av elevene i intervjuene. Allerede eksisterende teori viser at elevenes mestringstro påvirker engasjement, og derfor er tidligere erfaringer med mestring den viktigste kilden for å øke elevenes tro på at de kan mestre utfordringene de møter på (Bandura, 1997). Elevene jeg intervjuet støttet denne teorien med å fortelle at dersom oppgavene er utfordrende, men likevel oppnåelige, kjenner de på engasjement fordi de oppnår mestringsfølelse. Tilhørighet er også en faktor for å oppnå engasjement. Elevene som ble intervjuet ser verdi i å jobbe sammen med andre, hvor de kan utfylle hverandres svar.